Sist oppdatert: 02.06.2009


Reisebrev nr. 6   Mai 2009

ALMERIMAR  (SPANIA)

Mandag 1.juni 2009 
HURRA  vi har krysset vårt kjølvann, ringen er sluttet for vår jordomseiling, og etter 4 år er vi tilbake her vi egentlig starta denne reisen i august 2005.

KRETA  farvel

Etter  deilige dager på Kreta heiser vi seil den 6.mai, og med sekken fullasta av gode opplevelser, lokal mat og drikke, seiler vi langs den spektakulære sørkysten hvor de mektige snøkledde fjelltoppene (noen over 2000 m) stikker opp fra grønnkledde oliven- og druemarkene, og hvor små hvite landsbyer "henger" i klynger i fjellskråningene.  Været er flott, fin sjø og vind, og  første natt er det nesten fullmåne, stjerneklart, men sliter litt med fremdriften mot målet.

Er glad vi fant fram de tykke overlevningsdressene, før vi dro, for å sitte på vakt nattestid kan være kaldt , og nå er vi "polstra" fra topp til tå og klar for Middelhavseiling i skiftende værforhold.

En kveld/natt, ca 45 Nautiske Mil sørøst for Malta, opplever vi stor aktivitet rundt båten med "fyrverkeri" fra 5 krigsskip, 2 helikopter og 4 vaktbåter, og  vi tror først dette er øvelse. Men da et digert mørklagt skip passerer oss på samme kurs, tror vi dette kan ha vært transport av noe "meget viktig" og topp hemmelig...? og at lille Celin tilfeldig lå midt i ruta. En stor orangerød fullmåne kommer opp  over horisonten, og gjørdet hele til en teatralsk opplevelse vi sent glemmer.

"Festningen" MALTA

Nærmer oss Malta ,seiler slalom mellom de mange oppankrede handelsskip på reia øst for Malta, og ankommer sent søndag kveld Msida marina i Marsamxett havn i hovedstaden Valetta.  Førsteinntrykket nattestid : en bastion med høye murer og borger, trygge havner med stor båttrafikk, ryddig og ordentlig, og overraskende mye bebyggelse (?).
Malta`s historie er lang og varierende med inflytelse fra Fønikerne til Victorianerne, Muslimer og Kristne, og så tidlig som 3.660 f.kr. finnes spor etter "Tempelbyggerne. ---- 1964 ble Malta en selvstendig stat, ble republik i 1974 og medlem av EU i 2004.
Dagene forsvinner hurtig, og vi beveger oss daglig mellom mektige slottslignende kalksteinsbygg , trange gater og smaug, besøker noen av de mange borger og fort, og  sjekker oss inn til EU (viktig) på terminalen ved den nye cruseskipskaien, enkelt og gratis. Mellom de mange "små kinesere" og nordeuropeere spaserer vi fornøyde videre på "gullgata" innafor piren med to store cruseskip, hvor det ene er Norsk (Norwegian Gem),  veksler forskjellig valuta til Euro, nyter en utepils og spaserer
tilbake til båten.   Valetta city er fra gammelt av hogd ut i flere etasjer gjennom kalksteinsmassen, som hele øya består av, er en spesiell storby med spor fra mange forskjellig kulturer, og  tett ved marinaen "vår" ligger flere ambasader i et vakkert  park og turområde. 
Etter en opplevelsesrik guidet busstur rundt på den sørlige delen av øya, hvor vi besøker en fargerik fiskerlandsby, forsvarsverk, og et 5.500 år gammelt tempel, passerer olivenlunder,vinmarker og gjør korte stopp i flere landsbyer, ..avslutter vi oppholdet her på Malta med en enkel 17.mai feiring, men uten bunad, flagg og hornmusikk, på berømte restaurantbåten
"Black Pearl" i lag med seilervenner. 

MOT VEST- OG TILSIST ...IBIZA

Setter seil (altfor-) tidlig morgenen 18.mai og håpet er å kunne seile direkte til sørvestkysten av Spania, og Almerimar. Holder dårlig kurs og havner nesten i fjørasteinane på nordvestspissen av Sicilia før vi tar et slag mot vest.  Vinden dreier og vi er på full fart sørover mot Afrika og Algerie !!!!, slår igjen, og kommer inn i tett tåke i sonen for handelsskip, og er prisgitt radaren, finner omsider mer stabile vinder og ender opp på Ibiza.  Litt slitne, men glade for å ha kommet så langt vest, dropper vi ankeret yrtidlig søndag 24.mai i naturreservatet på øya Formentera. Nyter stillheten, en tidlig ankerdram, frokost og mange timers søvn, før vi finner ut at dette i grunnen er et bra sted å bli blåst til.
Vi joller inn i en stor lang-grund lagune, legger jolla på stranden og befinner oss midt i sentrum av et trivelig, men turistpreget tettsted.
Bak en stor molo og en travel ferjehavn finner vi to marinaer, og langs gatene i tettstedet er tilbudet tilfredstillende på det vi måtte ha behov for, og det beste shipschandleriet på lenge. Et bra fiskemarked i havna, nytt supermarked og flere internetcafèer. Sykkel og mopedutleie på hver et hjørne, og mellom små hoteller og restauranter rusler vi gatelangs og
nyter tilgjengeligheten på spanske gooodiser (seranskinke, sardiner,oliven, Don Simon etc. Etc.) og middelhavsk væremåte.. på språkene Spansk, Fransk og Italiensk og litt engelsk...for turistene.

Mens ustabile kraftige trykk på alle kanter sloss om å forlenge oppholdet vårt her, finner vi dog et lite værvindu den 27.mai som lover østlige vinder og avtagende. Setter seil, men  jo lenger mot sør og vest vi kommer øker vinden og gammel urolig sjø gjør det litt masete ombord. Rever seilene, surfeseiler på bølgene i 7-8 knps fart og passerer breddegraden fra Øst til Vest, får landkjenning av fjellene vest for La Manga, passerer Cartagena før solnedgang, og ankommer Almerimar marina, tidlig fredag morgen etter en slitsom og litt tøff natt. Sjekker inn i marinaen, får samme plassen som sist, og føler oss nesten som hjemmkommet.


Herfra starta vi vår jordomseiling i 2005,  og har nå fullført turen og krysset vårt eget kjølvann den 29.mai. 2009  kl.09.00.
Det kjennes uvirkelig , og ikke minst tilfredsstillende å ha gjort dette som mange bare drømmer om....
Celin blir liggende her i ca 2 mndr., vi flyr til Norge i sommer, besøker familie og venner, og seiler deretter båten til Las Palmas, vår nye hjemmehavn.

Takker for følget, og håper vi har formidlet litt av erfaringene og opplevelsene fra vår langtur.
Drømmer dere om tur, gjør det...... ! !

JORDORMSEILINGEN

( Verdensdeler,land, distanse osv.)

Europa: 7 land

Norge,  Storbritania (skotland), Irland, Spania (+Canariøyene), Portugal
(+Azorene), Gibraltar,Grekenland (Kreta), Malta.

Amerika: 15 land
Barbados, St.Vincent and Grenadinene, Frankrike( St.Martin, Martinique,
Dominika)  St.Barth , Holland (Bonaire og St.Martin) Antigua, St.Luzia,
Grenada, Trinidad og Tobago, Venezuela, Colombia, Panama,
Equador(Galapagosøyene).

Oceania: 6 land
Fransk Polynesia (Marquesas, Toamotu, Selskapsøyene), Tonga, Fijii,
Vanuatu, Australia og New Zealand

Asia: 5 land
Indonesia, Singapore, Malaysia, Thailand, Maldivene, Yemen.

Afrika: 3
Sudan, Egypt, Cap Verde.

 TOTALT :  5 Verdensdeler (alle)  og  36 land.

Distanse direkte :
Egersund - Almerimar - tilbake til Almerimar:
 26.960 Nautiske Mil
Seiling mellom øyene og ellers er ikke medregnet.

Totalt utseilt fra vår seilerkariere har vi logget
Ca 61.ooo  Nautiske Mil.

Astrid og Jan, S/Y Celin


Reisebrev nr. 5 april 09

Agia Galini (Kreta), 30.april 2009
Endelig har vi forlatt all sanden i Egypt og kommet til Middelhavet. Det føles som vi nesten er hjemme, men fytterakker'n så kaldt det er her. Vi kom til Kreta etter litt over 4 dagers seilas fra Suezkanalen og på toppen
av fjellene bak den lille landsbyen Agia Galini på Kretas sørkyst kan vi se snø! -.
Forlot Egypt med blandede følelser. Opplevelsene og erfaringen hadde vært både positive og negative. Det mest positive var å komme fram til litt mer sivilisasjon enn det vi fant i Jemen og Sudan, mange hyggelige mennesker
og de flotte snorkleopplevelsene vi hadde. Vi syns også det var veldig interessant å lære litt om Egypts eldgamle historie ved å besøke noen av de mange oldtidsminnene.
De negative sidene av Egypt er at så lenge man er på steder med turister er det utrolig mye mas fra selgere, tiggere, taxisjåfører og barn. Som europeer er det også vanskelig å forstå den egyptiske kulturen med "baksheesh", som kort fortalt betyr at alle tjenester skal gjengjeldes med gaver. I og for seg en god tanke, men det blir litt slitsomt når taxisjåføren på død og liv skal vise deg en butikk når du har bedt om å bli kjørt til hotellet slik at han kan få sin gave for å bringe kunder til butikken. Vi er derfor glade for å være tilbake i Europa hvor alt er litt
mer strømlinjeformet og oversiktelig

ØRKENVANDRING MOT MIDDELHAVET
Rødehavet til El Suez
Etter 10gn inneblåst setter vi seil og krysser oss nordover i ugunstig vindretning, og  etter noen dager, den 5.april,.ankommer vi omsider til Hurgada, et dykkerparadis og turiststed med ny marina. Agent Felix ønsker
velkommen, tar hand om all papirarbeidet, (visumsøknad, imigration, osv.) og gir gode råd om bla. videre ferd gjennom kanalen.  Etter blikjendtrunde, jobbing med helvask av båt, og sjekking av alt utstyr, oppdager Jan  et brudd i feste for forstaget,og skifter dette.

"Radiomann" Hans, en stedboende svenske, med egyptisk fru, inviterer radiogjengen, og etter en guida runde på by`n havner vi alle 10 på en spesiell fiskerestaurant i gamle byen. Minnerikt og trivelig.  Bestemmer avg. Påskaften, og dagen før samles den skandinaviske gjengen i Celin på en  "avskjedsdrink" og mimring...!
Første stopp er idylliske Endeavor Harbour, hvor vi snorkler og sjekker propell, ror og ellers tilstanden under magen på skuta. Yrtidlig neste  morgen er vi avsted, fanger sørlige vinder og surfeseiler i god driv, ca 
40 båter i samme rute, mot El Suez. Ved ankomst Suez yacht club er "Felix" på plass, og de fixer marinaplass, bestiller los og måling av båten,skaffer billig disel og er tilgjengelig 24/7  En Agent som absolutt kan anbefales..

KANALFERD

Vi ble målt neste dag. Prisen for å gå gjennom kanalen er basert på vekt, men kanalmyndighetene har sin egen måte å kalkulere vekten på med en mystisk formel, slik at som regel kommer de fram til at båten er mye tyngre enn den egentlig er. Vi hadde hørt historier om båter som har betalt flere tusen dollar for å gå gjennom kanalen, men heldigvis var dette svært overdrevet. Målemannen kom frem til 5,9 og kanalavgiften ble på beskjedne 170 dollar, noe som var mindre enn halvparten av det vi frykta. Kanalferd: 170US, Agent fee: 65US, Port clearance (utsjekking fra Egypt) : 40US  TOTALT  275 US dollar..
Når man skal gå gjennom Suezkanalen er alle nødt til å ha en pilot eller los ombord. Disse frykta vi kunne by på problemer og at de som regel forventer full oppvartning og en gave for å gjøre jobben sin. I følge pilotboken vår var det vanlig for noen år siden å gi noen pakker med røyk og minst 20 dollar. I de senere årene har yachties begynt å gjøre opprør mot denne praksisen og gavene er derfor blitt mindre. Vi bestemte oss på forhånd at vi skulle gjøre som mange andre: Dersom losen ikke ba om noe og ellers gjorde en god jobb, ville vi tipse han bra, men hvis han begynte å mase om gaver, ville vi gi veldig lite.
Kanaltransiten gjøres i to etapper med stopp halvveis i Ismailia. Vår første los, Ibrahim, hyggelig, eks. Fotballfroff, 43 år, nå nyutdanna pilot, gjorde jobben sin bra, takka høflig for seg, var fornøyd med 100 Epund (ca
120 n.kr.) og en "Celin"T-shirt.
Likeså var vi heldig med Said, vår andre los,... også han 43 år, familiemann,6 barn og "kun" en kone, troende muslim som mumla sine bønner hele tiden, og fornøyd med å kunne lære oss flere arabiske ord.. 

KAIRO
Været er ustabilt,  og i  ventetiden i Ismailia, bestiller vi tur til Kairo, og taxikjører/guide, Mohammed (nok en) henter oss, kjører først direkte til Giza, området med Pyramidene og Sfinxen. Vi imponeres over størrelsen på det meste, og er heldige å få besøke et nytt funn (10 år siden), nemlig graven til Ingeniøren  for pyramidene og hans sønn, Iduun, berømt yppersteprest. Opplevelsen å sitte på en  kamelrygg å ri inn i ormrådet er ubeskrivelig, litt nifst, men i ettertid, minnerikt. Etter timer i sand og historie, kjører vi til City of Cairo, finner hotellet, "gjør Down Town" i tidlige kveldstimer, før vi siger sammen på puta.
Egypts nasjonalmuseum er proppa med historiske "ting", og etter ca 3 flere timer i kø mellom de forskjellige tidsepokene,  ender i 2.dre etasje som i helhet er viet funnet av Tutakhamon. Utenfor praier  vi en  lokal taxi til
Islamic city,og det lokale markedet her i Kairo. Her  kryr det av varer, lukter, mennesker og lyder. Det er uten tvil det kuleste markedet vi til nå har vært på, og vi ruslet rundt i trange smaug og krinkelkroker. Vi kjøpte litt av noe, og er blitt en racer på å prute. Vi fikk som vanlig te (egyptisk høflighet)  pratet på norsk-arabisk-engelsk og hadde det veldig artig.
Det skal forresten sies om Egypterne; de har mye humor. Alle vi møter setter pris på at vi ler og spøker, og stemningen er veldig lett. Selv om språket er en barriere, kan alle forstå et smil! 

SOLEN PÅ KRETA.....
Gleden av å være gjennom Rødehavet og Suezkanalen var stor, og for å bruke opp det vi hadde igjen på vårt egyptiske simkort ringte vi venner og familie på mobiltelefonen.
Etter ca 4 dager til sjøs hvor vi måtte bruke motoren mer enn vi liker og til tider måtte krysse mot vinden, kunne vi legge oss ved kai innenfor bølgebryteren i den lille landsbyen Agia Galini på Kretas sørkyst. Agia
Galini er en typisk liten gresk turiststed, men siden det er tidlig i sesongen kunne vi nyte den stille og rolige atmosfæren. Det var deilig å være tilbake på et sted hvor man faktisk kan studere menyen utenfor en
restaurant eller titte i en butIkk uten å bli overfalt.
Har kjørt litt rundt på denne vakre øya mellom pitoreske små fjelllandsbyer, besøkt vingård, spist lokal mat og i det hele tatt gledet oss av å være i Europa hvor naturen er fargerik,lufta ren, gater uten søppel og nesten ikke støy!!!!
Men det er et stykke til Spanias sørkyst, og selv om vi har vanskelig å  komme herfra, vet vi at ved neste værvindu må vi forsøke komme oss et stykke vestover, og helst til Malta, som første stopp. 

Europeiske lydfrie men iskalde klemmer fra Astrid og JAN


REISEBREV NR. 4 (MARS 09)

ARABIA - AFRIKA
Seilte fra Aden onsdag 4.mars, og etter en fantastisk seilas oppover første del av Rødehavet ankommer  vi Port Suakin i Sudan,  søndag. 8.mars,kl.22.00, en distanse på ca 800 NM, eller 1.480 KM
PORT OF ADEN
Yemens historie er preget av  uroligheter og borgerkriger, og så sent som på 1990 tallet var det konfrontasjoner  mellom sør og nord Yemen og i 1994 ble Aden bombet, og alle utenlandske borgere ble evakuert. Som uhyggelige minner ser vi flere utbomba ruiner rett ved ankerplassen, og inne i  havneområdet  stikker forskjellige  skipsvrak opp til overflaten.  Aden består av flere "småbyer" som ligger litt spredt i området og krever transport. Lokale busser er en utfordring for storvokste nordmenn, men opplevelsene er mange, og nesten gratis. Folket flest er fattige, og i Adens mange "byer" forsøker over 1.mill. å få hverdagen til å gå rundt. Vi føler oss velkomne og trygge, og overalt høres "welcome" og Wich land?"... for så å bli tilbudt det mest utroligste ,fra gamle utgåtte sko, rustne sabler og flettverk , til halve vakemaskiner. Tawahi, "vår" bydel har et bra ferskvaremarked, og ellers finnes nok det meste, bare en leter innimellom ruinene  og gamle mannfolk...
Etter ankomst, og det første "sjokket" har vi vært på en del interessante utflukter, og  en dagstur  i området med guiden Omar, var lærerikt. Fikk en følelse av store kontraster i samfunnet, da vi besøkte  "de rikes" bydeler med palasser, parkannlegg, privatskoler, osv. Guiden kjørte oss til noe kjente severdigheter i området. Besøkte også flere historiske steder bla. en ca.1000år gammel Moskè, hvor Omar fikk en "vaktmann" til å åpne grava til en førhistorisk, visstnok berømt IMAN. Hovedsalen var opptatt av privat bønnemøte, og fikk, av den grunn, ikke adgang, dessverre. Videre til små oaser hvor vi spaserte i et unikt  vannsamlingsområde med levadaer, bygget i omtrent samme tidsepoke.
"Old Arabic Town", i bydelen Krater, er et digert område med salgsboder, mystiske butikker, og typisk arabiske basarer, tettpakka med folk (les menn) og opplevelsesrikt både for øye, nese, munn og ikke minst ørene...
Tvers over bukta for ankerplassen, ser vi Litle Aden, der "oljå" og gassen foredles, og kan beskue enorme  områder med oljeraffineri, olje og gasstanker. Yemen har det meste av dette, og ikke minst er det nylig funnet "et fjell" med gull..så noen i dette landet må være staurrike.. men fordelingen av midlene er feilfordelt her ,som mange andre steder, dessverre..
BAB EL MANDEB - SUDAN
Rødehavet kan i følge pilotboken vår grovt deles i 2 når det gjelder vindforhold på denne årstiden. Havet strekker seg 1400 nautiske mil i nordvestlig retning. De første 700 milene opp til Port Sudan kan man håpe på sørøstlige vinder, mens de siste 700 milene opp til Suez må man regne med vind fra nordvest.                                               Onsdag 4.Mars setter vi atter seil, og denne gang med kurs mot Rødehavet, og først Bab el Mandeb, stredet mellom Djibouti og Yemen. Dette stredet, med det lite oppløftende navnet "Gate of Sorrow" virker som en trakt mellom to hav,  og er berykta for sterke strømmer og vinder.  Vi ankommer midt på natta til 5.mars, og i kraftig medstrøm, surfer vi gjennom i minst 10kps fart,  og videre godt hjulpet av medvind suser vi  oppover første del av Rødehavet, og  helt nord til Suakin, i Sudan.      Vindroret "James" styrte perfekt og hadde ingen problemer med de 3-4 meter høye bølgene som toget inn på oss bakfra. I løpet av godt 4 døgn
 har vi seilt halve Rødehavet, og til vår "forskrekkelse" er vi  plutselig i Afrikas største land, nemlig  Sudan. Landet som vi forbinder med hungersnød og borgerkrig, styrt av et Islamsk parti som har innført Shariya lov, og som har omtvistelige grenser med alle sine naboland, også Egypt.                                                         
Vår første ankring er Port Suakin, som ligger rett sør for hovedhavna Port Sudan, og grunnen for å gå dit var opplysninger om enklere og billigere innklarering til Sudan, med seilingstillatelse langs kysten, opptil Egypt. Også for å fylle diesel og fylle på med litt frukt og grønnsaker. Agent Mohammed, en kullsvart, engelsktalende kjempe, fixa det meste for oss, og iløpet av en time var vi lovlig i Sudan. Denne godt  beskyttede ankringen i Port Suakin ligger rett ved siden av ruinene av det gamle Suakin. Korallsteinen de flotte bygningene ble bygget i, er i ferd med å smuldre opp, men her har det vært bosettinger siden det 10ende århundre f.Kr. Suakin var også den siste slavehandelsstasjonen i verden og ble brukt til dette helt fram til slutten av 2.verdenskrig.!
SUAKIN - MARSA GIRID(EGYPT?)
Daghopping
Sudan kyst tilbyr mange fine, og delvis godt skjerma ankringer, og vi planlegger å dag hoppe nordover, innafor "øygarden" av de mange rev i vanskelige motvindsforhold. Dette betyr at vi starter yrtidlig, god tid før soloppgang, og seiler til seinest kl.14. Dette er også den anbefalte strategien for å komme seg nordover gjennom Rødehavet. Men det tar tid, fordi når man skal ankre opp i en av de mange marsaene (små "fjorder" inn i korallrevet som gir god beskyttelse mot bølgene) må man sørge for å komme seg inn i disse før solen står i vest og gjør det vanskelig å se hvor revene befinner seg.
I løpet av 4 døgn og ankringer,  først i storbyen Prt.Sudan, videre militærposten Marsa Arakiyai, og på koralrevet Taila isl. ligger vi for tiden "inneblåst" på 6.te døgnet i Marsa Girid, nok en Egyptisk militær vaktpost. Vi ankommer 3 båter ifølge, og får beskjed av Egyptiske marine om å ankre utafor lagunen, på en åpen og dårlig ankerplass. Skuffet forsøker vi tappert mellom koraler, men etter litt, skjønner marinegastene situasjonen og tilbyr to av oss noe digre moringsbøyer, store som hus, men dog sikre i svingende tidevannstrømmer og kraftige vindkast.
Vi befinner oss nå i et slags ingenmannsland mellom Egypt og Sudan, og som tidligere nevnt, et litt betent område, og pilotboka oppfordrer oss å "ligge veldig lavt". Kart over området viser at vi befinner oss godt inne i Sudan, mens Egyptisk militær hevder vi er ankommet Egypt,!! Men hvor er vi?, og hvilket gjestflagg brukes? Heiser ikke flagg, forsøker være anonyme og høflige, og vi oppretter hyggelig, men avstands-kontakt med manskapet på marinefartøyet.
I ventetiden studeres utsikten nøye,  den er litt spesiell, føler oss veldig i Afrika og hensatt til  førhistorisk tid.   Midt på en lang strand ligger denne forblåste og fattigslige papp og plankebyen, (nåtidens nomader?) som nærmest er delt i to, med en militærpost midt i. Flere ganger daglig observerer vi store lastebiler ankomme topplasta med matsekker (nøhjelp?)som ompakkes av kjolekledte menn, og transporteres på kameler i lange karavaner østover og inn i den Nubiske ørken som grenser helt inn til Marsa Girid.
Her er øde landskap, brutt av en lav fjellkjede i sørvest, og alt er bare sand sand og atter sand, så langt vi kan se (med kikkert).
Midt på stranda på betongkaien ligger marinefartøyet, i militærsonen, og rett utenfor: 3 båter på svai, 1 for anker 2 på bøye,en svensk/norsk, en svensk og vi (norsk).
Etter hvert som tiden går er båtene brunrødgrå av all sandflukt, og fra øverst i mastetoppen til langt under dørkene nede, er det sandstøv. Overalt.. Fytterakkern har ALDRI opplevd noe lignende, ikke engang under verste kalimaen i Arguineguin. Forsøker tildekke øyne med briller, og luftveiene er konstant tørre og såre. Krysser armer og bein for at det elektoniske utstyret ikke tar skade av all støvet.
Pleier litt sosialt samvær båtene imellom, har god tid til å lese bøker og rydde i bildearkiv, osv.. og i dag er det  bla. reisebrev som skrives.. OM vi engang kommer videre, (ha-ha) ønsker vi å reise litt på historiske steder i Egypt
 Sandfulle klemmer i nordvest-kulingen et sted i Afrika (Sudan/Egypt)

Astrid og Jan


Brev nr. 3 (febr. 09)

MOT  NOK ET HAV, RØDEHAVET
Huushhjj, og Hallo der.. Det er torsdag 19 februar og vi seiler så usynlig, stille og raskt som mulig over Adenbukta i spennede netter med Somaliske pirater som naboer. Vi er i rute mot Yemen og port of Aden er første stopp.

MALDIVENE, SISTE PARADIS?
Men først en liten Stemningsrapport fra fantastiske, og deilige Uligan,

Sitter ombord, 2 brød er nylig satt i stekovnen, det er midt på dagen og været er stabilt, lett bris,skyfritt, 28-32 grader i sjø og luft.
Båten,vår lille bolig, dupper i krystallkart vann med sikt på 20-25m og under magen vokser fargerike koraler og akvariefiskene svømmer i store stimer. Vi er ankra i Uligan, en av mange koraløyer i nordligste atollet, og her er ca 30 andre båter i samme ankringen.   Nyter late dager og snorkling i deilig vann hvor en flokk på ca 20 djevelrokker daglig koser seg.
Dette lille samfunnet på 370 pers. på en utpost i Maldivene lever et misunnelsesverdeig liv i fred og fortrolighet i sin "light"-muslimske tro, og et av de vakreste folkeslag vi har møtt. Her åpner de sine hjem for oss for gratis vann, dusj  eller på WC, inkluderer de oss i familien, og er nesten naivt ærlige, så lenge dette varer. Samfunnet er velorganisert, og dugnadsånden er en nødvendighet for å overleve. Her en ny barne og videregående skole med helsestasjon, parabol-TV, mobilforbindelser, og i det hele tatt et overraskende utviklet samfunn der engelsk læres fra dag en i skolen. Men... det bygges nytt "Resort-hotell" på sørsida av denne lille øya, og den utviklingen er mange veldig skeptisk til, selvom de trygger arbeidsplasser, og dermed også flukt av ungdommene fra øya, kanskje?

Nok om det.. Vi har opplevd landsbyfest med lokale spesialiteter og underholdning av unge menn med trommer dans og sang.
Ellers har  vi vært på utflukt, og  med lokal båt rundt i atollet  besøkte vi  flere koraløyer og deres samfunn, med visitt på  moderne velutrusta helsestasjon,  flere skoler, myndigheta m/ ordførerne, og overalt et smilende og hjertelig folk som nærmest drog oss inn i de enkeltes hjem. Ble servert varm lunsj på en spesiell "bambusrestaurant" og avslutta dagen med snorkling på et ufattelig rev ute i "nowhere" , før hjemkomst etter 8 timer. Takk..
Som en grusom realitet er Maldivene truet, om havnivået stiger som resultat av global oppvarming. og målinger viser at de fleste øygruppene sansynligvis vil "drukne" .   Evakueringsplan til Australia er utprøvd  og ligger klar, i tilfelle....

BAY OF ADEN....
Vi har to hovedruter for hjemtur, nemlig  gjennom Suez kanalen til Middelhavet, eller rundt sør-Afrika, til Caribia, nordatlanteren via Azorene og hjem.
To ganger tidligere har vi kryssa nordover fra Caribia, og valgte derfor denne gang via Adenbukta og Rødehavet, dette til tross for "krigen" som pågår fra Somaliske pirater.
Etter en fin seilas i 11 dgn fra Maldivene, og endelig fiskelykke (hurra) ankommer vi Adenbukta og starten på anbefalt "sikkerhetskoridor"  som blir bevokta av  en internasjonal koalisjon med 20  krigsskip, lavtflyvende fly, vaktbåter og helikopter.  Dette sikkerhetsopplegget er mest beregna på de mange handelsskip som er hardt utsatt for piratbesøk, men som lover å passe på oss små også.-- Håper det beste, melder vår ankomst, og blir møtt av et russisk krigsskip, som etter å ha fått ifo om både navn reg.nr.,flagg,hvor vi kommer fra og skal til osv.. vinker oss
videre, mot rapportering på oppfordring. Vi små er anbefalt å kjøre med navigajonslys, for å bli sett, mens
handelsskip og krigsskip er nifst mørklagte om nettene, med kun spor av sterke signaler på radarskjermen, og broummet fra motorene. Privat VHF kontakt oss båter imellom, spesielt om nettene, er ikke anbefalt, da piratene kan spore oss, og spiller musikk for å klippe kontakten.  Hver 4. time sender krigsskipa ut nyheter, værrapport og
prosedyre for hvordan vi skal forholde oss om vi oppdager, eller tror vi oppdager noe mistenkelig. Fantastisk service...
Seiler/motorseiler i finfine forhold, men skulle gjerne hatt mye mer speed for å komme ut og vekk så rakst så mulig og direkte til port of Aden. I tre dager er en intens kalima(sandflukt fra land) vært ei plage, med dårlig sikt, og ikke minst hele båten og mannskapet sandlagt.. 

Ved ca halveis i korridoren, ankommer  vi "high security area" og dermed blir overvåkingen merkbar intens og betraktelig forsterka. Føler sikkerheten med koalisjonen trygt og tett, og ved daglige "prat" på VHF`n gir vi uttrykk for dette. Kanskje som takk for det,(?) kommer et helikopter nesten i masta på oss, og vil ha foto på oss. Vi registrerer EUmerket med dansk flagg på halen, og dermed ble det mye vinking og vieving og takk og bukk... Et lite smil i allvoret.
Spenningen føles imidlertid på kropp og sjel, og nettene kan bli intense med mye info og utkikk, men etter 4dgn i koridoren ankommer vi Port of Aden etter totalt 15 dager i havet fra Maldivene, og etter timer med papirarbeid og en rask blikjendtrunde,  faller vi totalt sammen i båten og sovner som steiner , uventa slitne.
Førsteintrykket av strengt  Muslimske Yemen, og Aden, er intense  menn i skjørt/kjoler, damer med burka,  sort tildekket ,kun øynene som vises, støv og støy, skitt og nærmest ruiner i bygatene.  Hver morgenKl. 04.05 sarter et sirkus uten like med stereosang fra de mange minaretene, og dette gjentas 5 ganger daglig.!! --  Alle menn vill ha en bit av oss, fotfølger oss og forlanger "smøring" for det meste.,  Neste dag,lett sjokkert, tar vi taxi til et digert  kjøpesenter for handel og veksling av penger, osv. et paradis for oss.. Vi har opplevd mangt på vår reise, men føler dette er en ukjendt og absolutt andeledes verden som vi nok må "slite" med i hele Røde havet.
Måtte lykken stå den utildekte kvinnen bi... 

Arabiske sandfulle klemmer, ....enda  uten slør... Astrid og Jan,   mot Rødehavet.


Brev nr.2 (28.01.09)
SEILERHILSEN FRA INDISKE HAV
Hei!  Ja så er vi i ferd med å krysse nok et hav, og finner tiden inne til  en liten stemningsrapport fra havet, mellom avgang og ankomst... Tenk dere en liten flytende bolig  på knappe 20kvadrat, som forflytter seg rundt på de forskjellige hav og er på vei rundt vår klode. Boligen huser to voksne personer som har ulike krav og meninger, og møtes i daglige utfrodringer, men felles seilegleder, og spenningen med å mestre havet, som endel av essensen.

FORBEREDELSER OG AVGANG
Forberedelser til lengre havsseilaser krever sitt, og mangt må på plass, men erfaringen fra tidlgere  proviantering, sjekking av utstyr,osv..gjør forberedelsene enklere, selvom det alltid kommer noe på i de siste dagene før avgang. Uvissheten om vær og kjøreforhold, evnt. forlengelse av reisen, muligheter for neste påfylling av vann,disel,mat og drikke.osv. er noe en alltid må ta med i beregning.  Delelageret ombord er heldigvis nokså inntakt,  kun supplering av skruer, pakningstoff  osv.. Vi kjører nattevakter på 3-3, og værbetont sosialt,  og frivakter dagtid. Daglige nett- og radio-kontakt, skifter vi på. Grovt sett: Astrid prater med de engelsktalende, Jan de skandinaviske.  Winlink gir oss bra opplysninger og > mailkontakt  med omverdenen, og for oss et godt valg. Siste dag i Thailand blir travel, timer med PC (kontakt med bank,familie og venner) og treff med seilervenner som forsøker "spise opp" resten av BATH (lok valuta) og toppfylling av vann.  Ellers er båt og besetning klar til å stikke til havs, og avg. fra Thailand lørdag 17.januar. kl.10.30. 

I HAVET
Mot Maldivene 1.250 Nautiske Mil Celin seiler, og det første døgnet er alltid en tilvenningsdøgn, med rullende sjø, og intervall-soving.  Vindroret ,"James", står bakerst, nikker og bukker og styrer båten uten en lyd eller noe "spisende".
Kraftstasjonen, "Mølla" bråker ubehagelig, men lager strøm til kjøleboks og lanterner, i lag med solcellepanel. Nyinnkjøpte fargerike  fiskekroker skal friste fiskelykken, og snøret henger daglig ute. 

1.DØGN.
Alle seil er satt, urolig strømsjø, men vi holder fin kurs ut i Andeman Sea mot passasjen mellom Sumatra og Nicobar  Island. Vinden daler, vi sliter med fremdriften, seilene deiser frem og tilbake og lager mye bråk, i ca 4timer, så kommer vinden. Halvmåne og stjerneklart.  God start! 

2.DØGN.
 Bra seilas i hele natt, ser flere lys fra lanterner. Siste vakt fra kl. 06.00 starter med kaffe, nyter soloppgangen og lyset. Daglige morgentimer er tavle med  net. og radio, viktig kontakt og utveksling av posisjoner, vær, osv. Likeså VHF- prat med nabobåter, og loggbokføring. Her noteres daglig utseilt mil, posisjon og føreforhold ellers.

3. DØGN.

Det meste går av seg selv,  dagene fylles med "husarbeid" og lesestoff, uten om vaktene. Kl.21.00 har vi passert Sumatra, og området der flodbølgen i 2004 starta og herjet så katastrofalt. Vi  kurser nå mot sørspissen av Sri Lanka ( 795 Nautiske mil.) Midt i mørke natta kommer et handelsskip i god fart rett bak oss, vi viker, og intet skjer. Jan har vakt, vekker meg, kaller opp på VHF, og etter flere forsøk ,svarer en søvning røst : "port to port" ! ! ?? og båten forsvinner ut til høyre. Vekket vi styrmannen??  Ubehagelig episode..

4-7 DØGN.

Seiler i flotte forhold, 2-3 kps medstrøm og 15-20 N-NE vind og holder 7-9 kps speed med en tungt lasta båt.! Slår ukesrekorden i utseilt mil, fra Atlanterhavet.  Mye radio og vhf prat. Kommer inn i trafikksonene med handelsskip, og holder EKSTRA utkikk.  Intet liv å se hverken i hav og luft .  Ingen fiskelykke....Men ei god bok! . Passerer SRI LANKA, øyner intet  lys, men kjenner en kraftig lukt av land.  Mister hele fikeutstyret. Faderullaann.  Lokal turbåt svinger mot oss, vinker og forsvinner mot land.  Jan har frivakt, slumrer på sofaen, og i sjøene fra båten deiser han i dørken med brak og et uforståelig ansiktsuttrykk, men vinker elegant og uskadd opp til meg, heldigvis.  Ellers: klokka stilles en time tilbake, vi kommer stadig nærmere utc time.  Mørk natt uten
stjerner og ingen måne.

8.DØGN.

Flatt hav, ingen FISK.. Fersk middagsmat i kjøleboxen er i ferd å tømmes, bortsett fra litt bacon og noen vakuumpakka pølser, så nå er vi hoga på fersk FISK.  Middagslaging oppleves ofte som rullende, varmt og savn av 4 extra never. Ved forberedelsen i dag stikker Astrids v.pekefinger for langt ut, (kutting av gulerøtter), og dermed ble det "blood, swet and tears", og en hvit bandasjert  fingertupp som stikker ut og er ivegen hele tiden. 

9-10 DØGN

Skiftende vær og vindforhold, litt jobbigt, men fin driv i skuta, og en behagelig havseilas, så langt. Yippi:  Vi ser liv i sjø og luft, igjen. En liten hvit fugl svever  lenge over båten og liksom studerer livet ombord. Likeså noen dager med de alltid like spretne og smilende delfinene. Skillpadda måtte svømme rask for ikke å krasje med Celin, og mye flyvefisk på størrelse med en stor makrell. MEN ingen fiskelykke på vårt fine nyinnkjøpte utstyr...SUKK. Får takke til sardiner i olje, eller makrell i tomat?
Vi har ca 230 nm til nordspissen av Maldivene, og atollet Uligan.  Merkelig med disse "tanngardene" som dukker opp midt ute i havet  fra store  dyp. I nord/sør retning , fra ekvator  til høyde med  sørspissen av India, ligger disse som en molo mellom Afrika og Asia, og består av 19  hovedatoller med ca 1.200 koraløyer!! Selvstendig republikk siden 1968, med muslimsk befolkning på ca 360.000, er Maldivene den minste medlem av FN.

11.DØGN.

Vi spiser mil, og dagene har gått forbausende raskt og behaglig. I dag er det "HAPPY LANDING", dropper ankeret bak revet på 20 m dybde, i sand og koralhoder, og føler vi er ankommet  Stillehavsøyene igjen. Kaller opp havneservice for innsjekking, og etter ca 30 min. kommer 5 uniformerte hyggelige pers. ombord. Vi fyller ut en bunke med papirer, capt. Jan signerer med fingeravtrykk og penn, får stempel i pass, og 30 dagers opphold.
Dette sårbare og lille samfunn forsøker å holde en viss moral, og vi som besøkende skal selvfølgelig rette oss etter deres lover. Vi har stilt klokka enda en time tilake, og er nå 5 timer + utc.  Tunge mørke skyer henger over oss, og en kraftig regnbyge hadde vært kjærkomment for å fått skylt bort salt fra båt og seil. Planen er å slappe av her en ukes tid, før vår lille mobile bolig tar oss over neste strekk til Oman, for klargjøring og samling, før seilasen over The Bay of Aden. Måtte fiskelykken stå oss bi...

 Dypvannshilsen fra Celin
Astrid og Jan

 


Reisebrev nr.1  (Jan. 09)

GODT  NYTTÅR !

OG VEL OVERSTÅTT JUL.
Båt og mannskap har det bra,  og for tiden ligger vi for anker i ei stor bukt, Ao Chalong, på Phuket, Thailand.

LANGKAWI, MALAYSIA
Etter en masete seilas i 2 døgn, fra Prt. Dickson, dropper vi anker, i mørket,torsd.27.nov.  og  neste dag, ved høyvann, kommer vi gjennom kanalen og inn i marinaen.  Resort øya,  Rebak , i Langkawi, er liten og lekker, med en populær marina og stor opplagsplass for båter. "Uberørt" natur med turstier rundt hele øya, deilige strender, bassenger,
restauranter og en liten landhandel i et intimt og trivelig miljø.  Gratis hurtigbåtskyss til hovedøya (ca 15min.) der Mr. Deen tilbyr leiebiler til 75.- N.kr. pr dag,( alt inkl.) Marina-resepsjonen har detaljkart med info
om viktige steder og god oversikt av Kuah Town. 
Etter to dager, kommer Celin på land for "understellsbehandling", og vi er landkrabber, for ei uke. Mens vi to forsøker å være minst mulig i båten på dagtid,  jobber lokal billig arbeidskraft med å få Celin ferdig. Med 2 lag
primer og 3 lag bunnstoff,  rengjøring  og boning, er vi  rustet for videre ferd.
Bobåt på land er ubehagelig, spesielt når det er fuktig og varmt, plagsomme mygg (malaria), og avstand til dusj og do. Tett ved båten lusker flokkevis med nysgjerrige apekatter og venter på at vi skal "miste noe" på bakken, mens imponerende  store rødbrune havørner (Kawi) svever daglig, lavt over marinaen, og er opphavet til navnet på hovedøya, Langkawi . På ettermidagsturen treffer Astrid en kjempeøgle, Lizard, som holder til på Rebak , og som virker skremmende på mange, men er harmløs. I hele området forøvrig finnes mange spennende slanger, dyr og innsekter, (elefanter, tigrer og krokodiller og en av verdens største giftigste slange, "Konge Kobraen"  er for mange en utfordring å "temme". Grøssss.
Hver dag ved lunsjtid treffes vi en gjeng "cruisers" i "Hardstand Cafè", for mat og radl og trives med mimring blant gamle kjenninger, fra bla. Australia-tiden.  En avskjedsmiddag med "livemusikk" og dans setter punktum for dette, da mange reiser fra båtene og hjem, for sesongen, mens vi seiler videre nordover.

Telaga marina, på hovedøya, en time fra Rebak, tilbyr utsjekking fra Malaysia, og vi drøyer oppholdet her med 4 dager. Langkawi er Tax-free øy, og vi drar ombord mat og drikke, reserveutstyr og "kjekt å ha ting" til bankkortet går varmt og armene noen cm lengre.   Spaserer litt rundt,  og en dag tar vi kabelbanen  opp på et av øyas høyeste fjell, Mnt. Mat Cincang.  Det blåser, og turen opp blir en uventa spennende opplevelse, med en spektakulær utsikt over øygruppen, og de første øyene av Thailand og Andaman Sea. Spaserte også over ei diger  hengebro mellom to fjelltopper, som dissa godt i den kraftige vinden, som til og med Astrid synes var i drøyeste laget... Nedturen var verre, for ved hvert støttepunkt deisa gondolen inn i "noe" så hele kurven rista. Trøsten var at det var en
Australier som hadde konstruert dette, dermed god sikkerhet. Ha ha.!   I ettertid en fin opplevelse....og vel nede på bakken smakte lokal mat fortreffelig.. Malaysia byr på mye "ekte"  og folket virker litt beskjedne, ærlige, og utrolig høflige, som "vestlendinger" flest (hmhm), og vi overveier om vi skal holde jul og nyttår i Malaysia, og seile
direkte herfra mot Rødehavet.    Men situasjonen med pirater i Adenbukta, tilsier at vi bør oppsøke langturseilermiljøet i Thailand, for avtale om radiofrekvenser/ tider  før vi stikker mot vest. Så vi sjekker ut fra
deilige Malaysia, setter seil og ankommer naboøya, Tarutao, på Thailandske siden.

THAILAND
En fin ankerplass på nordsiden av øya, som er nasjonalpark, og hvor vi kan beskue fjellet på Langkawi, vi hadde besøkt noen døgn tidligere. Det er bra seilevind og vi dagshopper oppover kartet, via Ko Rok Nok med
snorkling på revet i klart vann, og ankommer Ko  Phi Phi Done (pipi-island) fredag 19.des.   i sjokk.!!.    En mektig natur med fjellformasjoner ala Fatu Hiva (Marquesas) og fantastiske strender, men "ødelagt" av mengder av speedbåter, turbåter og ferjer som daglig forflytter på menneskemasser til denne lille perlen. På land treffer
vi "bare" skandinaver, og vesentlig unge mennesker med ryggbagasje som ser ut å trives. Er dette Østens Ibiza ?? Vi seiler skuffet videre, og ankommer Phuket mandag 22.desember, hvor vi skal innklarere til landet.
Selve prosessen går ok., mye papirer skal fylles ut, og de forlanger kopier av det meste , men vi er godt forberedt.. føler oss velkommen, og er lovlig i landet i 30 dager.
Rusler rundt i Ao Chalong, busser til Phuket city, og føler på pulsen all støy og støv, mye trafikk og uvante "tilbud" for hver en smak. Imponeres over de  mange kreative mopedene med sidevogner som fungerer som
gatekjøkken, lastebiler, familiekjøretøy, skoleskyss, "og-gudvethva", og alle synes å jobbe med noe. Blir litt trøtt av stadig "mas" om taxiii, tilbud om masaaaasch, eller guiding til shoppingsentra, mylder av småfolk, og i gamlebyen er det kaotisk midt i lunjstiden. Førsteintrykket av Phuket City er lite pent, mens  Ao Chalong er mindre og nærmest som en forstad til Phuket City, hvor vi finner oss litt bedre tilrette.

JULEBUKTA NAI HARN
Informasjon om nordisk julefeiring i idylliske Nai Harn gjorde at vi, lillejulafta, satte seil, og etter en time har vi ankra  mellom skandinaviske og andre båter i en fin bukt med klarere vann og god holdebunn. Forstår tidlig at her er  "klikke-jul" og at det ikke finnes noe felles arrangement . Er litt skuffet, men pytt,pytt... etter 8 "utaskjærs-juler", er vi åpne for det meste, og Joller på land, tar en juledrink med  trivelige norske turister på dagsbesøk i Jungel Beach, og avslutter dagen med et bad, før vi holder en stille julefeiring for oss selv. Juledagskvelden beundrer vi hundrevis av lysende ballonger som sendes opp fra stranda og fraktes  med vindene opp og utover i stille fart. Flott.  Tirsdag 30.12. samles 6 skandinaviske båter for å feire en svensk seilervenns store dag.  En koselig og  fin kveld, med god servering og fin stemning blant hans familie og seilervenner.  Tack så mycket.
Nyttår er vi på ny i Nai Harn for å treffe venner fra bla. "canariatiden", men etter et par timer med ubehagelig økende svell, velger vi å returnere, takker nei til invitasjon om pinnekjøtt og feiring i en stor catamaran, og
forflytter oss til en lun og fin ankerplass på andre sida. Vi koser oss med deilig mat og drikke, og vi hilser 2009 velkommen i lag med mange nabobåter, og nyter synet av de samme koselige lysballongene, og tusenvis av raketter fra alle himmelretninger.

The Big Budda of Phuket
Leier oss moped i flere dager, og en dag kjører vi oppover langs vestkysten av Phuket, besøker Kata, Karong,  og ender i Patong Beach, et populært og noe slitt turiststed. Sjekker provianteringsmulighetene på Carrefour, og kjører raskt videre.  Sliter oss også opp på fjelltoppen der den 45m store marmorstatuen av "the big Budda of Phuket"  imponerer oss, nyter utsikten, og i templet opplever vi en slags seremoni der 20 orangekledde munker sitter på gulvet med beina i kross, og mmmmmm`er. 
Mange lokale ankommer, og vi får info at dette er en spesiell opplevelse for mange,  som ofrer pengegaver og annet, bukker, smiler og tar på skoa og forsvinner, uten en lyd...Vi rusler også videre i taushet.. grepet av situasjonen.
 I båtmiljøet føler vi en noe "forberedende" stemning blant de aller
fleste her, og det virker som noen er litt slitne etter mye besøkende, og mange er allerede ferdig "pakka" og klar for ferden mot Røde havet, og
atter andre har seilt. Vi avventer litt, og følger nøye med utviklingen i Bay om Aden, der Somaliske pirater herjer området. Internasjonal  vaktordning er i ferd med  å opprettes, og vi har posisjoner for en korridor der vi er "garantert" vakthold fra luft og sjø.   Planene er å starte ca 15. januar direkte mot de nordre Maldivene, og videre til Oman for å samles noen båter, før vi går over bukta til Rødehavet.

Thai-hilsen fra Astrid og Jan.


2008