Sist oppdatert: 27.09.2008

Neste

 

Reisebrev nr 14

!GOD JUL OG GODT NYTTÅR !

...ønsker vi dere, her fra bryggekanten i Scarborough, Australia.

Sitter ombord og skriver på nyinnkjøpt PC som har et litt uvant tastaturoppsett på enkelte knapper, men om det går litt tregere, så blir det nok noen linjer, etterhvert.     

DINGOS, OG ”KJØLVASKING”

Etter vårt første møte med Australia og Bundaberg, seiler vi dagsetapper videre sørover og første stopp er på innsiden av Fraser island, et narutreservat, med spesiell natur og dyreliv. Bl.a Dingos (en vill hundelignende dyreart)som er unik for øya og veldig sky.  Grytidlig neste morgen ser vi plutselig en dingo i strandkanten innafor ankringsplassen vår, og vi forsøker ta fotos, men kommer for langt unna, desverre.  Vider sørover må vi gjennom et smalt grundt sund med kraftige tidevannstrømmer, og kl. 11.00 neste dag er vi klar for spennende slalomkjøring mellom sandbankene, og vi legger oss tett på en lokal båt og lar det stå til... Supert, og vi finner oss en fin ankringsplass for kvelden, rett ved utløpet.  Tidlig neste morgen, ved lavvann, er det vanskelig å komme ut, mellom disse flyttbare sandbankene. Dybdemåleren streika,  og etter 1,5 timer hadde vi ”vaska”  kjølen hele tre-3 ganger før vi endelig kom ut og med kurs til havs..,.. og videre mot Mooloolaba, et megaturiststed med flere marinaer og krittvite strender, og dyrt. Fikk omsider en kaiplass og ble der i to dager før vi seilte siste etappe til Scarborough.

REDCLIFFE

1.steStraffanger\marinaområdet

Marinaen ligger på ”halvøya” Redcliffe, i Moreton bay, nord- øst for Brisbane, hovedstaden i Queensland. Hele området er ryddig, frodig og forholdsvis flatt, med godt tilrettelagte sykkel og turstier, parker og grillsteder, strender, villastrøk og etpar hoteller, og et imponerende liv i hav og i lufta. I sesongen kommer kjempehvaler inne i bukta, skilpadder på strendene for egglegging, og ikke minst krokodiller og de fryktede digre Rev-haiene.  Redcliffe er også området der de første europeiske settlerne slo seg ned, etterfulgt av ufrivillige straffanger fra europa.  Den Australske TV-serien  ”Against the Winds”  (Mot alle vinder)  med John Inglish  i hovedrollen kommer frem fra glemselen. Vi trives godt i marinaen, i lag med hyggelige naboer fra mange land, bra faciliteter (dusj, vakemaskin-tørker, cruisers room med aircondition,bøker og tidskrifter) ellers et stabilt wireless net.(hurra), et bra Chandleri( Jans snopebutikk) og verksted hvor en kan få utført det meste. Sykkelutleie, info.room med turistinfo og en haug med brosjyrer. En travellift og et rent fint asfaltert område til oppsetting av båtene. Sikkerheten virker bra og hele området er gjerdet inne med porter og nøkkelsystem for å komme inn, og om nettene slippes vakthunder ut på visse områder. I tilknytning til marinaen er det et område med fiskemottak og eget utsalg med tilbud av de mest uttenkelige skapninger fra havet, både skalldyr, muslinger, fisk osv.. Her kan en velge i  ”takeaway” fishnships, Sushibar, eller lekkert tilberedt i seafood-restaurantene, utvalget stort og godt. Her er for det meste kø, og i helgene er det nærmest kaos. Små kiosker som selger hverdagsvarer brød, smør, melk osv. finnes overalt, mens de store ”billigsentra” er ca 25 min.pr fot og 10min. pr. Buss. Våkner opp hver morgen til et fuglekvitter (sangkor) uten like. Det er Papagøyer og ravner, kakaduer og andre knallrøde duer, og ellers mange fremmede fargerike fugler som kappes om å vekke oss. TAKK. Det er stor forskjell på flo og fjære, men vi ligger på flytebrygge, så det betyr intet. Marinavannet er grumsete og til tider skittent, og innbyr ikke til et bad. Tett ved marinaen ligger en fin ”campingplass” med bla. utleie av koselige hytter, og fine strender.

BUSS OG BRISBANE

Vi har bussa litt i området, noe som er enkelt med avganger nesten døgnet rundt, og korrespondering til tog og langdistansebusser.  Expressbussen til Brisbane city bruker ca 50 min. og stopper sentralt inne i hovedgatene. Brisbane er trivelig, moderne og ren. Flotte parkanlegg, og langs elva som deler byen i to, finnes flere oaser, også en fin utsikt fra broene.  Bundet til stokker ute i elva ligger det mange seilere, og lenger ute en diger kommersiell havn. Gleder oss til flere besøk i byen, for shoping og severdigheter.

VEDLIKEHOLD og HØYSESONG

CELIN får litt ansiktsløftning og sminking for tiden. Det er vanlig vedlikehold av  teakdekk,rustfritt og boning, og vi jobber fra tidlig morgen til varmen stopper oss utpå dagen.  Etter måneder i sterk sol og mye saltvann er det gode skip CELIN i overraskende bra form. Håper å bli ferdig med jobbingen før nyttår, for nå gleder vi oss til å reise litt rundt i dette spennende kontinentet. Julestemning er det lite av,enda, men det finnes både nisser og juletrær i handlesentra og hus dekorert med blinkende lys i flerer farger oppover veggene...  Her er det sommer, skoleferie og julefri(stri) på en gang, altså  dobbel høysesong for utflukter og handel, og kø og småstressa unge som gamle overalt. Til og med prisene har høysesong, men forstår at presset blir adskillig lettere rett over jul.  Sees vi på nyåret? Håper da  å kunne dele noen  flere opplevelser med dere fra andre steder i Australia, (?)....men til så lenge ha en fin jul.

Si ju in tozerozeroeight?

Marina hilsen Astrid og Jan.

 


REISEBREV NR. 13

AUSTRALIA

I havet

Vi ankom Bundaberg Port marina 31.10, og etter en uke preget av festivitas og opplevelser, vil vi forsøke å dele noen av de siste opplevelsene med dere.

 

Etter en litt forsinket avgang fra Vanuatu, setter vi seil den 23.10 mot Australia en avstand på ca 1.000NM.  (Som deltager i Port 2 Port rally har vi visse fordeler bl. forhåndsinnklarering og 2 gratis dager i marinaen. + +.) Vi melder vår posisjon morgen og kveld til net.control, Fred, og har ellers god kontakt med noen andre båter.  

Ettersom vind og sjø er avtagende og værprognosene er bra, velger vi den korteste ruta tvers gjennom et stort område av atoller og rev.  

 

 Ulykker

Forsøker fiskelykken, og etter dager uten liv i snøret, er det endelig napp, men dessverre i Jans tommelfinger!  Etter flere mislykkede forsøk på å klippe av kroken med tang, ber han om ei saks. Han rett og slett klipper opp huden for å få kroken frem og ut.. Litt tafatt finner Astrid rens og bandasje og ordrer Jan i ro, og med handa høyt…

2 flotte havsuler er ”forelska” i vindgeneratoren og etter en tid blir det nærkontakt og de forulykker i havet.

En morgen høres: ”may day”, og vi registrerer at en seilervenn har feilnavigert og havna på et av de mange rev. Båten er totalhavarert, med brukken mast og kjøl, men heldigvis blir Bill reddet ut med helikopter. Tragisk, etter 9 års seilas rundt på jorda uten noe tull, så skjer dette rett utafor stuevinduet hans, under 100 NM fra hjemmehavna, Brisbane.

En svensk båt kjører rett på ei av lyktene ved innseilinga til marinaen I 5-6 kp., i et uoppmerksomt øyeblikk og uten autopilot, smalt det kraftig i båten.  Resultat: Stor skade i baugen og skrog, som kommer til å koste dem mye arbeid, ergrelser og penger…..

 

INNSJEKKING I AUSTRALIA

Australia er veldig strenge på import av smittefarlige kilder, og før avgang fra Vanuatu mottar vi en 4 siders liste med ”ulovligheter”.   Vasker skrog, vannlinje og propell, rydder og renser opp i innvendig bak-lager for mat og diverse, og finner oss verdig til ankomst Australia. Vi kan kun sjekke inn i lovlig godkjendte havner, og en av dem er Bundaberg.

Etter en komfortabel seilas i ca 8 dgn heiser vi ”The Q” og melder oss for myndighetene, med skrekkblandet fryd. Blir henvist til karantenekaien og etter ca 2 timer ankommer 3 smilende uniformerte unge damer.   Ca 30 min. effektiv jobbing med utfylling av ”Ørten” skjemaer og kontrollsjekk av skrog og matlager. Imigration sjekker nøye vårt visum, stempler i passet, vi ønskes hjertelig velkommen.  Vi finner vår forhåndsbestilte marinaplass: ”PINK 13” og fornøyde fortøyer vi CELIN til en ”berth”

Her er stappa fult med båter og ute på reia ligger mange for anker i påvente for en ledig plass.

 

FESTIVITAS OG UTFLUKTER

Marinaliv

Etter måneder for anker, kjennes det behagelig å ligge fortøyet til en ”bert” med tilgang til strøm og vann, samt tilgang til vask/tørk-maskin, bokbytte, varm dusj, butikker (flott fiskebutikk), Internet med wireless om bord, restauranter, trivelige naboer, og fine turområder med milavis av strender, osv. og fremfor alt ryddig og rent overalt !!

For anledning ”p2p rally” er det reist et stort telt, som fungerer som et trivelig treffsted og er åpnet fra 07oo- sent, for gratis kaffe og leskedrikk.  Dugnadsgjengen, lokale seilere,  er dyktige og tilstedeværende døgnet rundt, for at vi skal trives. Det er festivitas og events morgen og kveld og noe for en hver smak.  Boule-turnering, bussturer til bl.a Bundy Rom factory, City m/område rundt, Shalom marked osv. gratis frokost og lunch og middager, samt underholdning av seilerne selv, eller lokale ”kjendiser”, dans og show.

Kort sagt et bra og trivelig opplegg hvor vi storkoser oss og slapper av i noen uker før vi seiler litt sør til vår ”hjemmehavn” Scarborough.

 

Astrid og Jan s/y Celin

 


Reisebrev nr. 12

VANUATU (New Hebridene)
Vi er vel ankommet hovedstaden Port Vila i øygruppen Vanuatu, som består av 83 vulkan/koralløyer og med en befolkning på ca. 190.000.
Vesentlig Melanesier, mørkhudet, bredneset og med en kraftig kruset hårmanke. 

Her er mer enn 115 forskjellige språk, men med engelsk, fransk og Bislama (pidgin-engelsk) som hovedspråk. Øygruppa ble selvstendig republikk så sent som i 1980 etter å ha vært under fransk og engelsk herredømme i lang tid. 

Turisme er NÅ største inntektskilde mens hovedeksportvarene er kobra (kokosnøtt), tømmer, kakao, kjøtt og fisk.
Kulturen er uhyre spennende med urgamle tradisjoner hvor åndedyrkelse og troen på spøkelser enda eksisterer, og mest kjent er kanskje lettkledde mennene som kaster seg fra høye tårn med liner festet til anklene. Det hevdes også at de siste kannibaler kommer fra øygruppa.  Ca. 80 % av befolkningen lever i små landsbyer hvor naturalhusholdning med dyrking, fisking og husdyr preger livet. 

Griser har høy status her, og høyere enn kvinnene, og spesielt verdifull er de store tennene i overkjeven som kalles for "tusker".  Har en griser kan en kjøpe seg en eller flere koner, og det skjer den dag i dag! ! ! (HM)

EFATE, Port Vila
Fra sjøsiden oppleves øya, Efate, mild og frodig og hovedstaden småkoselig der den ligger trygt skjermet for vær og vind.
Vi finner en bøye sentralt i havna, innafor palmeøya Iririki og etter 2 timer er vi allerede på "bli kjent runden" i sentrum.
Finner lett, og overraskende turistinfo., internet-kafe, bank, kjøpesenter osv., i den sterkt trafikkerte hovedgata, hvor bla. mange småbusser tilbyr
skyss rundt, for 100 vatu (100 vt = ca 7 n kr.) Ferskvaremarkedet imponerer med sine smilende "torgkoner" i fargerike "knalske umoderne"
kjoler som selger velsmakende fersk frukt og grønnsaker. Likeså museum som inneholder historiske ting, bilder og litteratur er absolutt verd et besøk
og ligger i gangavstand fra brygga og i nærheten av bra supermarket.

BUSH-TUR
Vi merker at her er mer primitivt enn de andre stedene vi har besøkt i Pacific, til nå.  Og etter en guidet busstur på 10 timer rundt på øya,
forstår vi at Port Vila ikke er representativ for øygruppen. 

Etter bare ca. 5 min. kjøring er vi i en annen tidsepoke, UTEN elektrisitet, vann, butikker, osv. hvor folk lever i og av naturen, med
kirker og skoler fra kolonitiden spredt rundt om. 
Vi ser mammaer som vasker tøy i elva med barn knytta på ryggen, mens pappaer med sine sønner i arbeid med matøking og med sine karakterisktiske
langbladete kniver. Vi er på kanotur opp elva og blir "Blåst" velkommen av landsbyhøvdingen, som deretter dekorerer oss med blomsterkranser over alt.
Deretter "angripes" vi av unge dekorerte bushmenn som etterpå danser for oss til monoton tromming og nynning, før vi serveres lokal mat og drikke
(kava). Føler oss veldig bleike og annerledes, men absolutt velkommen, blant disse bushfolka med sin spirituelle spennende kultur og levemåte.

INNBRUDD I "CELIN"
Fredag er vi på middag i nabo båten og kommer lykkelige hjem kl.22.00 etter en trivelig kveld. Undres at døra ikke er låst og at nøklene ligger ute,
men rister av oss regnet og går ned.
DER har det vært besøk.. En ekkel følelse!  Etter et raskt overblikk ser vi at de har tatt med seg 2 stk laptops (1 helt ny), 2 radioer,1 digitalt speilreflexkamara (nytt i Panama), 1 dvd brenner, alle cd platene, programvarene, lommebok med 20 000 VT og
2 kreditkort, osv.
Vi joller inn til politi, skriver en anmeldelse om dette, og får beskjed at neste morgen kommer de og sjekker, tar fingeravtrykk og vi må ikke røre
noe. Så videre til et hotell med internettforbindelse for å sperre korta, og vi jobber i mange timer i forbannelse og fortvilelse.
Dagen etter sprer vi opplysninger om dette over net. og over alt, og får da info. om at vi er nr. 3 båt denne uka som er robba!!!!
Flere av oss seilere reagerer med harme og forlanger sikkerhet i havna, og oppnår omsider dette via Yachtting world.
Politiet er sløve og vi tvinger dem ut til åstedet hvor de omsider tar noen bilder og ellers så vidt gidder å høre vår historie.
Kjente og fremmede blant seilere tilbyr oss hjelp og viser ekte solidaritet med å tilby tjenester som lån av penger kart og pc osv.
Med klumpen i halsen takker vi for tilbud.
Vi er slitne og fortvila, men tross alt lykkelige for at båten er uskada og det kun er "ting" som er stjålet, selv om det er kjempe surt. Verst er
det å vite at noen sitter med våres kreditkort og håper bare systemet i Norge og Spania har stoppa kortene. Akkurat nå føler vi oss laaaaangt fra
sivilisasjonen. Tenker også  på alle de flotte spesielle bildene fra oppholdet her som forsvant med fotoapparatet, og skulle med GLEDE gjerne
gitt tyven(e) en på tryne +++.
Vi ligger værfast noen dager og i hele dag har himmelen åpna seg og det har pøsregna i snart et døgn.


Høres vi deppa ut.? Tja er det rart?


Men i Australia, en gang holder vi fest, og da skal vi jammen sende bilder fra en sivilisert verden "DOWN UNDER"

Håper på en fin overfart som nok vil ta ca 9-10 døgn, men pytt: Australia here we come!!

Astrid og Jan S/Y Celin

 


Reisebrev nr. 11

BULA (hallo)

Vi er vel ankommet Fiji og ligger nå for anker ved Royal Suva Yacht Club i hovedstaden SUVA.

I HAVET MOT FIJI

Østlige halvkule

Været lover lite vind og rolig sjø, men vi sjekker ut fra Tonga, og seiler mot vest, tirsdags morgen den 18.september.  Fiji har mange farlige rev som skal passeres, og etter ca 45 timer i åpen sjø møter vi de første i øygruppen Lau. I morgensol og blankt hav er det enkelt å forsere Lakemba passasjen og etter litt slalåmkjøring settes kursen direkte mot Suva.

Fredag 21.sept. kl. 16.oo, (03.ooGMT) passerer vi 180¤ og er nå ankommet den østlige halvkule.  GPS er ustabil og i perioder ingen kontakt med satellittene, noe som føles ubekvemt i mørke natta i økende vind, kraftige regnbyger og urolig sjø. Kjører radar, plotter i kartet hver time og er ellers på utkikk. 

 

FIJI

Ankomst og tid i karantene.

Vi seiler mot hovedstaden Suva, langs revkanten, finner god merket passasje, og melder oss for port control.  Vi ønskes velkommen med beskjed om å droppe ankeret i karanteneområdet og vente på innklarering til mandag. Det betyr at vi IKKE kan komme i land, ei heller ha besøk, men er happy for vi slipper overtids-innsjekking i helga, da dette koster ”Fletta”.

I ventetiden og mellom regnbygene har vi god tid til å studere utsikten fra båten.

Mot nord og øst omkranses byen av grønnkledde fjellområder med et og annet ”palass” fra kolonitiden. Mot sør og vest flere øyer men den største og nærmeste er Bega, hvor tradisjonen med å spasere på glør enda eksisterer.

I nord vest skimtes landsby Lambi. og i vest, det store revet og innseilinga.  I havneområdet ligger en del fiskebåter (rustholker) rundt om på bøyer og skjemmer en ellers fin og trygg havn.

Imponeres av all skipstrafikk og finner ut at Suva er en sentral havn for denne delen av Pacific. Med sin beliggenhet i nærområdet til både Australia og New Zealand er dette bl.a en stor transitthavn for containere.

Daglige anløpes det Japanske/Kinesiske fiskebåter, containerskip, store kombinerte ferjer/frakteskip til øyene, og ellers forsyningsskip av gass, olje og diverse.

Ellers er Fiji med en befolkning på vel 825.000 et rikt land, i pacific målestokk, hvor turisme og sukker er de 2 største inntektskildene, med sukkerproduksjonen som størst.

Mandagen kommer, og dermed besøk av myndighetene fra 4 forskjellige dep.( Customs+Immigration+Agriqulture+Health)  En skyssbåt frakter disse ut til oss, og vi har på forhånd hengt ut mange fendrer.

Etter ca 15.min er vi fri, (utfylte skjema på forhånd) men må betale 106,88 $ for skyssbåten, og 33.75 $ til helse-dep. ( 1 Fiji $= ca 3.5 n.kr.)

Sjøsetter jolla og suser inn til yachtklubben, melder oss inn og tar en taxi til Suva sentrum og storkoser oss med ”stor”byliv til gammelt.

SUVA CITY

Hovedøya Viti Levu

En herlig mix fra Østen og melanesiere (fijianere) ispedd med gammel engelsk kolonitid preger byen.  Hovedgaten Victoria Parade med hus og overbygde fortau minner om gammel sydhavsromatikk, og midt i byen en stor katedral fra 1902.. Gamlebyen med basarer og trange smug, indisk musikk og ”ekte” gull og glitter, er slitsomt trivelig.  Eimen av kloakk i enkelte områder var merkbar, spesielt ved kraftig regnfall. Og i Suva regner det ofte og mye…

Håndverkshuset langs sjøsiden, selger vakkert historiske trearbeid, og flettverk, og må bare oppleves, likeså ferskvare markedet (det største i pacific?) Her får en sjanse til å smake ”kava”, en lett narkotisk drikk som lovlig nytes overalt, og til alle tider.

Turist info ligger sentralt til i et av byens eldste hus, vakkert bevart, men nesten ”druknet” mellom moderne bygg i glass og betong

Fiji museum har en av verdens største samling av historisk trenarbeider, som kavaboller, drapsvåpen, kannibalgafler, store utriggerkanoer, og her ligger roret fra ”Bounty”, fraktet hit fra Pitcairn island. Etter mytteriet ble Kaptein Bligh m/ 18 pers. satt ut i flåten mellom Fiji`s mange rev,( et havstykke oppkalt etter seg, ”BLIGH WATER” ).  Presidentboligen er standsmessing og med ”Garden” i hvite skjørt og røde topper i stram giv akt.

Patruljerende politi er få og anonymt tilstede, og taxi sjåførene er informerende og opptatt av den politiske situasjonen som har preget landet over lang tid. Valget av ny president i fjor gir nytt håp om rettferdighet og mindre korrupte myndigheter.

Var heldig å komme inn i selve Parlamentsbygget, hvor kuppet i 1987 fant sted, og 17 personer skutt.  En eldre mann var vitne til dette og viste oss rundt og forklarte om hendelsen.

Suva er en kjent universitetsby og i et stort kompleks litt i utkanten ligger  bl.a University of South Pacific med studenter fra hele stillehavsområdet.

Ellers fra turer rundt om på hovedøya oppleves litt sus fra ”slavetiden”, som da vi havnet midt i innhøstningen og transporten av sukkerroer. Fra plantasjene fraktes roene til videre foredling på smalsporete jernbanevogner, og et langt tog trukket av diesellokomotiv, krysser hovedveien flere ganger.

Rundt byen og hele hovedøya er det ufattelig frodig, og langs veien ligger små landsbyer, med sine hus godt kamuflert i høy vegetasjon. Husdyra (griser, kuer, geiter og hester) står i band, mellom husene, og vennlige smilende mennesker tilbyr sine produkter til en billig penge.

REVHAVARI

Fredags kveld kommer en nød-melding på radioen om at en finsk seilbåt har stranda på revet ved innseilingen til Suva. Besetningen på to går i jolla og plukkes opp av redningsbåt og kommer trygt på land. Båten, som vi har hatt kontakt med flere ganger (først i 1998), kan vi se ligger ute på revet med stor slagside, et trist og skrekkelig syn rett ved havna.  For noen år siden strandet en dansk båt, også det en kjenning av oss, i omtrent samme området her på Fiji, så her skal en ha tunga beint i munnen og ikke ta snarveien.

FÅR I KÅL

Siste søndag i september er det ” høsttakkefest/førjuls stemning” i den norske ”kolonien” av båter som ligger her i Suva. En herlig ”fårikål” servert med medbrakte tilbehør smaker fortreffelig og da ”julenissen” kommer med sekken full av kaffe, kjeks, rødvin, øl og ”Gammel oppland” er det mange snille barn her.  På en måte blir dette en avskjed, for de av oss som fra nå av velger andre ruter.

 

         FIJI DAY

Mandag den 8.october er det Fiji day, og vi gleder oss til ”feiringen” av dette(?)

Etter litt diffuse opplysninger om NÅR, hvor, og hva som skal skje i, ender det opp med at LØRDAG den 6.oct., på formiddagen en gang, i Albert Park er rett tid og sted. Etter presidentens tale og oppvisning av garden, startet paraden gjennom hovedgaten i Suva.

I øsende regnvær springer vi slalåm mellom vannpytter og folk og finner oss et ledig bord ute, men under tak. En capuccino-cafè i 2.etage med perfekt utsikt til hovedgata. Kommer i prat med nabobordet, to unge damer fra Suva City. Nevner at vi seiler rundt i verden, og neste stopp er Vanuatu. SALA har bodd, og jobba der i 3 år, og gir oss opplysninger, kontaktpersoner og adresser osv.  Vi blir ”avbrutt” av at paraden kommer og passerer rett under oss. Her er det slettes ingen barne- eller folketog, kun militærparade med de forskjellige forsvarsgrener representert. Et fargerikt skue, der de kommer marsjerende, etter musikkorpsene, i sine spesielle festuniformer, barhodet, i skjørt, sandaler og vite hansker.  Overraskende å se 2-3 ”damer” (bra) blant alle disse menn og dette må være unikt, da Fiji har til nå vært temmelig mannsdominert.

 

Vi seiler videre på onsdag morgen og håper på bra vær til Vanuatù. Her er flere aktive vulkaner, og gleder oss til å oppleve dette (på god avstand)

 

Håper å dele videre opplevelser med dere.  SI  JU IN PORT VILA?

 

Astrid og Jan S/Y Celin

 

 


REISEBREV NR. 10 2007

 

I HAVET MOT TONGA

9 døgn i skiftende vær.

 

Etter gode meldinger settes seil og vi stevner videre mot vest. Været er skiftende og rotete sjø men med fine dager imellom. En fin tunfisk biter på kroken og gir oss ferskmat i flere dager, hurra.

MÅNEFORMØRKELSE

Natt til onsdag 29.august opplever vi total måneformørkelse noe som vi neppe kommer til å glemme. En stjernehimmel blir forstyrret av fullmånen som kommer over horisonten, men som gradvis blir redusert og ca kl.24.oo er ”månen” forvandlet til en blodappelsin. Etter noen timer blir ”bananen” større og gulere, og ender i full lyskaos.. PS: vanskelig å beskrive, må kanskje bare oppleves.

 

Vi velger å seile direkte mot Tonga da værmeldingene varsler en kaldfront fra vest som kan lage litt krøll for oss.

De to siste døgna blir slitsomme med kraftig vind og mye sjø. Men med en liten trekant av forseilet kan vi holde kursen og har fin fremdrift.

Ikke en eneste båt å se og lite liv i havet og i lufta, bortsett fra to Suler som absolutt ville hilse på vindgeneratoren vår. De var så nær at jeg fikk nærkontakt med beina på den ene og fikk skremt dem. Kommer en borti vingene på generatoren er de ferdige..

DATOLINJEN PASSERES

Vi ankommer den nordligste øygruppa Vava`u og nyter den fine innseilingen til hovedstaden Neiafu. Vi passerer Datolinjen som betyr at vi har mistet søndagen 2.sept. og ankommer på mandag 3. Nå er vi plutselig 13 timer + UTC tid og 11 timer foran Norge. Etter 2 timer er vi ferdig innsjekka, da de forskjellige etater kom om bord, nesten samtidig. Deilig å slippe å stå i kø på de forskjellige kontorer…

I øsende regnvær finner vi en bøye og er happy og litt slitne.

 

TONGA

Tradisjonstro og vennlige

 

Som det eneste Kongedømmet i Polynesia er Tonga med sine mer en 170 øyer og  med en befolkning på 107.300 (for det meste Tongaer), fortsatt en lekker perle uten for mye turisme. Folket snakker Tongalesisk og engelsk og er et høyreist og stolt folkeslag som holder på sine polynesiske tradisjoner (klesdrakt, dans og mat) og fremfor alt samholdet blant innbyggerne som er spredt på de forskjellige øyene.

Verdens største konge (over 2 meter) levde og regjerte helt til i fjor da han døde svært gammel. Nåværende konge er eldste sønn som også har stor tillit i folket.

Som ellers i Polynesia er her tradisjon for at om en familie får 2 eller flere barn av samme kjønn er det vanlig å oppdra en av dem som motsatt kjønn. Her møter en feminine menn, og motsatt, kvinner med ”mannskropp” og kortklippet hår.

Tonga er beskrevet som annerledes og fremfor alt vennlig. Captain Cook kalte øyene for ”the Friendly Islands” allerede på syttenhundretallet.  

Øygruppa VAVAÙ i nord har en frodig natur (mye regn?) og mange øyer som danner en lagune med mange fine ankringsplasser, og fra sjøsiden minner dette litt om Irlands øst-og sør-kyst med flate grønnkledde fjellplatåer rett opp fra havet.

Hval er nærgående i området og for tiden kan en oppleve (om en er heldig) å se mor og barn svømme rundt helt inne i lagunene for å tilvenne ”baby”wale FØR de legger ut det store oseanet.

En stor internasjonal fiskekonkurranse om ”the big fish” foregår for tiden, og etterpå kan en få kjøpt bl.a. Mahi-Mahi og Blue Marlin.

Ellers er det et stort marked som tilbyr det meste av lokal frukt og grønt, mens i butikkene er det dårlig utvalg, utenom hermetikk.

LOKAL ”FEAST”

Hver lørdag er det ”fest” på noe av de meste populære strendene som lokalbefolkningen holder for båtfolket og andre ”fremmende”.

Først er det salgsutstilling av lokal håndverksarbeid, og en kvartett spiller på gitarer og tromme( bølgeblikk) mens vi studerer og snakker med ”kokkene” som tilbereder mat på gammelt Tonga vis.

Forskjelling retter pakkes inn i palmeblad og legges i jorda for koking, samtidig som noen lager spennende småretter som består av lokale produkter servert i kokosnøttskall og i barken fra palmene. Etter en rask orientering serveres maten, og på tradisjonell vis inntar vi maten kun med hendene, noe som er uvant for de fleste av oss, og ender i ”lott og løye”.


For flere bilder, se Albumet

Unge jenter og gutter underholder oss med polynesisk sang og feiende dans, mens musikken spiller og stemningen er stigende. Det hele ender ut i at noen av oss blir invitert ut på gulvet for å delta i dansen….

NEIAFU

Rundt oss på ankringsplassen er det mellom 50-100 båter til og fra, og de aller fleste fra Australia og New Zealand, da vi jo befinner oss i deres nærområde. Moorings har utleie av noen få båter her, og tilbyr fine kart over Tonga med oppmerka ankringsplasser.

Vi storkoser oss her mellom båtene i en dyp og sikker lagune ved ”byen” Neiafu.    Litt URYDDIG men hyggelig og avslappa småbypreget miljø på land, hvor hunder høner/haner og fremfor alt GRISER tusler i gatene mellom folk og biler. Her er det meste en har bruk for, bare i en litt annen versjon, og fremfor alt ruver KIRKEN på haugen over ALT og er byens største bygg.

Kort sakt vi trives og det blir ikke lett å seile herfra, engang,,,

Men sesongen nærmer seg slutten og vi planlegger å seile videre i løpet av September mot FIJII, som ligger ca 300 NM vest og med mange farlige rev i nærheten.

Følg gjerne med oss videre og vi håper å formidle NOE av det vi opplever, i både tekst og bilder om bare vi får tilgang til stabilt net.

 

SI JU IN FIJII?

 

Astrid og Jan, S/Y Celin

 


REISEBREV NR. 9 2007

 

Er VEL ankommet Tonga men deler gjerne noen flere minner fra Perlene i Fransk Polynesia.

                             HUAHINE                           

The Garden og Eden

 

                                                                                       

Vi seilte fra Moorea tidlig ettermiddag, for å komme inn ved grålysninga til passasjen i revet ved hovedstaden Fare på Huahine.  

Dropper ankeret i fin sand og forsøker å unngå de mange koraler som kan skape krøll i kjettingen.

Her er det småkoselig, med fine hvite strender, småhus med stråtak, bank, post, og et supermarked som imponerer med sitt utvalg. Lite trafikk og smilende avslappende mennesker som tilbyr sine tjenester og håndverk. Her er sykkel-bil og båtutleie, overnattingsteder og luxushoteller, osv. osv. Kort sagt: Trivelig og tilgjengelig.

Rusler litt rundt, som vanlig, treffer seilervenner og ramler ned på en stol for en prat og forfriskning.  Finner fiskefarse i butikken, og nystekte ”hjemmelaget” fiskekaker med løk, gulrot og kålstuing, smakte himmelsk. Sovna tidlig den kvelden….(også)

Forflytter oss litt sør på øya, til en lagune, port de Bourayne, som faktisk minner mer om en innlandssjø med grønnkledde fjellformasjoner og lite hus å se. Om kvelden er det kun lysene fra seilbåtene, ellers er her stummende mørkt.

Haner og hunder bryter den totale stillheten og røper at det FINNES folk rett rundt neste sving.

Etter en tid her setter vi på ny seil videre mot vest og til en annen øy, Tahaa.

 

 

TAHAA

The Vanilla Island

 

Dette er øya hvor over 80% av den berømte Tahitian vanilla produseres og virker mer uberørt enn de fleste av naboøyene.

Lagunen er berømt for sine fine Motuer (palme-øyer) og i den senere tid har noen få men exclusive Recorts etablert seg på noen av disse ”øde” øyene.

Disse ”Pæle-”hotellene er lite synlige, og glir fint inn i naturen med sine en-etasjes ”strå-hytter” ute i sjøen forbundet med ”gangstier” til moderhuset på land.

Vi ankommer på østsiden av Tahaa, i frisk vind fra øst og i rotete sjø og ”fyger” gjennom passasjen mellom to ”Robinson Crusoe-øyer”. Egentlig hadde vi planer om å seile til vestsiden i le, men ble imponert av ankringsplassen rett innafor åpningen, og stoppa der.

Selv om vi har opplevd mangt, har alltid et nytt sted noe spesielt å tilby, og her er førsteinntrykket en spennende men trygg ankringsplass rett ved revkanten, og med fine steder å snorkle på.

I vest ligger Tahaa og i sør er naboøya Raiatea`s profil godt synlig.

Disse to ”tvillingøyene” har felles lagune, noe som er veldig spesielt, og egentlig praktisk.

Raiatea er øya hvor de første polynesere slo seg ned, fra gammelt av kalt ”Hawaiiki”. Øya er bl.a. kjent for bevaring av den gamle polynesiske kulturen, og for Hawaii og Maori er Taputapuatae Mare (hellig sted), deres store spirituelle senter med årlige pilgrimsferder dit.

 Vi nyter fargespekteret og lydene, i økende vind og rautende hav på utsiden. Joller ut til nærmeste Motu og snorkler mellom nysgjerrige rokker og flere koralrev, og oppdager haier i øst på revkanten

Trives og bestemmer oss for mer tid her på revet, før vi svinger mot styrbor og går mellom øyene til vestsiden, gjennom passasjen og ut i havet med kurs mot neste øy.

 

 

BORA-BORA

The Pearl of the Pacific

“Verdens vakreste øy”

 

270 km nordvest for Tahiti ligger Bora-Bora med sin verdensberømte lagune og fjellformasjon. De utallige luksus- hotellene rundt om på motuene (palmeøyene) tiltrekker turister fra hele verden, noe som merkes i miljøet.

På den nordligste ”motuen” ligger flyplassen, og passasjerer fraktes til og fra hotellene i hurtiggående båter.

Vi ankommer midt på dagen, finner en bøye på Bora-Bora yacht Club som består av en landingsbrygge, stråtakhus og trivelig bar/restaurant med minner på veggene fra tidligere besøk av langturseilere.

Her er noen faciliteter, som bra drikkevann, sykkelutleie og vaskeri og antenne for trådløs net.

Blant de mange seilbåter som ligger her, er det også to norske kjenninger. 

Hovedstaden, Vaitape, ligger ca 20 min. gange fra Y.C., eller en snarlig jolletur.

Innfor moloen er det ferje og skysshavn og en fin brygge til jollene.

Det første som møter oss er de mange suvenir- og perle utsalgene, bank, post og boder med mye fint håndverksarbeid, og fristelsene er mange….

PERLESELGER

Vi rusler litt rundt i gatene mellom biltrafikk og mennesker, og kommer denne gang i prat med bl.a. en Fransk perleselger av Japansk opprinnelse.

Sommeren 2005 ferierte han langs Norskekysten (Stavanger til Trondheim) i et fransk cruice-skip, og var himla begeistra for natur og folk og i strålende lyse solskinnsdager/netter. ”Yu æve æ fværrhy biiutifyll gontrryy”. He said, ”æn ai whil såm dæi gom bækk”.  Thank You, we answered.( uten å nevne om de mange regnfulle gufne grå sommerdager/netter som vestlandet kan by på)

Ellers er her mange seilbåter som er i ”transitt-stemning” før videre havseilas mot vest og har B.B som siste stopp før en ny transport-etappe.

Vi planlegger å sette seil en av dagene, og om vindene er fine og sjøene snille, tar vi et stopp på Atollet Palmerston i Coock øyene, før videre ferd mot neste land Tonga.

Vi forsøker å finne roen og forbereder oss både fysisk og phykisk til neste utfordring en seilas på 1300 NM.

 

Astrid og Jan, S/Y Celin

 


REISEBREV NR. 8 2007

TAHITI

The Queen Island

 

Seilte fra Tahiti ,25.07 til idylliske naboøya Moorea, men tar med oss mange gode og positiv minner fra tiden på Tahiti.

Tahiti med hovedstaden Papeete er hovedsetet i det østligste Pacific og her kan en oppleve en herlig blanding av Europa Asia og Amerika i det meste. Folket er alltid smilende og vennlige og vi føler oss privilegert som får oppleve dette paradiset.  Det er tydelig at Frankrike er med og ”sponser” det meste her og

Ankerplassen utafor Marina Taina er populær for oss langTURseilere og for noen langTIDSseiler.

Det å kunne spasere til et stort kjøpesenter er komfortabelt og uvant. Her er mange hyllemeter med fristelser og vi gikk nærmest amok mellom reolene den første dagen, etter uker i ”ødeland”

Vi ble egentlig positiv overraska over det meste her, og ikke minst i sentrum av Papeete, som fremstilles i guidebøkene som en forsøpla, overbefolka og støyende by, noe som ikke stemmer med virkeligheten lenger.

En sving innom turistkontoret endte med bestilling av billetter til shows og studering av kart og brosjyrer.

Vi spaserte ofte rundt i sentrumsgatene og på strandpromenaden, besøkte innendørs markedet som syda av folk og varer, lukter og lyd. Museum og kirken Notre Dame foruten flere varehus, Perlemarkedet, og boder som tilbyr ALT, men til norske priser. Her er rent og ryddig og fri for ”bylukt” tross stor trafikk rett gjennom byen

Turer med lokalbusser rundt på øya og møte med lokalbefolkningen var for oss et av de mange høydepunkta på dagtid og for ikke å glemme underholdning/show på utescene kveldstid. 

Heiva (fest) i Fransk Polynesia foregår i hele juli måned med idrett og artisteri i en herlig blanding.

Oppvisningen fra Vinnerne fra de forskjellige gruppene var bare et fyrverkeri med Hulahula-dans, trommeinstrumenter, tradisjonell korsang av grupper sittende på gulvet i ring og rugget i takt (Himene), og soloartister osv. som underholdt oss uavbrutt i 3 trimer uten at vi kjeda oss et sekund….

Roere i utriggerkanoer, seilerrally, kokosnøttdeling, er uvante idrettsøvelser for oss men her er det store turneringer og flotte premier til vinnerne i de uttallige klassene.

Bussturene til hovedstaden Papeete var på ca 15 min. men en utfordring. Det er rett og slett lastebiler som har tak over lasteplanet og med langbenker langs sidene og som starta nå det var (over)fullt.

Tida går så altfor fort når en trives, og vi ”måtte” bare komme av sted før ankeret slo rot.

MOOREA

The Magic Island

Dette er naboøya som har veldig god ferje og flyforbindelse med hovedøya Tahiti.

Nordsiden har to dype bukter som skjærer seg innover og med høye fjell som minner litt om vestlandsfjordene

Vi valgte den vestligste Baie d`Opunohu med sin fine ankringsplass helt ute ved kanten av revet.

Luxushotellene på ”Pæler” i lagunene ligger som perler på en snor, men usjenert.

Vi turer rundt til fots og kommer rask i prat med folket og vi har lært oss å smile og ile langsomt og vise respekt.

 Nærmeste nabo til et hotell er nærmest innemurt, men har fått beholdt sin lille strand og fiskebåtene.

En annen storfamilie i 3-4 generasjoner sitter samla i skyggen under et stort tre, og vinker oss velkommen til en prat, og ”Høvdingen” prater litt engelsk. Har respekt for vaktbikkjer, men her ligger de rolig,…. enda.

Flere byggeprosjekt på gang, og forstår at det er folk fra Tahiti som vil bosette seg her med familien og pendle til ”urbane” Tahiti.

Ellers er det fantastisk spennende med snorkling på reva, men vi holder oss godt innafor kanten, da storhaiene råder terrenget rett i utafor.

Kjenner de som har sett flokkevis med storhaier i området.

Butikker tilbyr ferskvarer som er utsolgt allerede kl. 06.30. En ”kamp” om bagetter mellom oss og de mange arbeidsfolkene på land, ellers er det frysevarer og hermetikk. En dag var vi tilfeldig i butikken da grønnsakbilen ankom og vi grafsa oss i grønt og frukt.

I dag er det søndag og i morgen er satt som avgangsdag. En seilas på ca 15 timer så er vi på  Raiatea,  og videre etter hvert til BORA-BORA, og fortsatt i Fransk Polynesia.

Om vi har nettkontakt sende vi et lite brev fra ”Verdens vakreste øy” Bora-Bora før vi setter seil til Tonga, en strekning på ca 1.300 N.M

Følg gjerne med oss videre gjennom dette enorme havet : PACIFIC.

 

Astrid og Jan

 


REISEBREV NR: 7 2007

 

FRANSK POLYNESIA

 

Fransk Polynesia består av flere øygrupper og de tre hovedgruppene er Marquesas Island, The Tuamotu Archipelago og The Society Island med Tahiti.

Mens Marquesas-øyene for det meste består av høye fjell og frodig natur, og Tuamotu lave atoller spredt over et stort område, synes Selskapsøyene å være som en blanding av de to førstnevnte.

 

MARQUESAS

The land of men

 

Etter Fatu Hiva i sør, seiler vi videre til Hiva Oa, ankrer opp innafor moloen og haiker til byen for å sjekke inn. Gendarmerie (politiet) forlanger ”bond”(Depositum), tilsvarende kostnadene for flybilletter til hjemlandet for oss ikke-EU borgere. Etter mye om og men, kontakter vi en agent, som stiller garanti for beløpet, og gir oss i tillegg garanti for dutyfree diesel i hele Fransk Polynesia.

Her er overraskende bra utvalg i butikkene, og ferske bagetter rett fra bakeren er uimotståelige. Supplerer med fersk grønt, litt hermetikk, ost og vin og spaserer mot båten (ca 45min.) i stekende sol og varme. Langs veien passerer vi en skole, barnehage, idrettsanlegg, militærleir og flere områder med byggevirksomhet. Lenger ut finner vi villaer med hageanlegg hvor hester, hunder og høner koser seg.

Folket er smilende, veldig varierende i størrelse og utseende, og de aller fleste har tatoveringer, og flere over store deler av kroppen.

Båten ligger trangt mellom mange andre, og siden det er mye svell ligger vi alle med hekkanker.

Neste øy er hovedstadsøya Nuku Hiva, og i Taiohae bay blir det hjertelig gjenkjenning med flere av de skandinaviske. Her er fine turområder som utforskes, og likeså museums og kirkebesøk.

Et skip ankommer endelig med forsyninger og køen er stor for å kjøpe mat, diesel og diverse varer.  I et av sjøhusene på kaien ligger Polynesia Yacht services som tilbyr sine tjenester. Utenom formidling av det meste, fra vaskeri, seilmakerverksted, ”taxikjøring”, butikk, bokbytting osv, er det også en internet-cafè med trådløst net.  Kjøper tid og joller om bord , og får kontakt med verden og ikke minst familien via ”skype”.

 

Etter 10 dager seiler vi til Hakatek bay, også kalt Daniel`s bay, for noen dager. En liten lun vik med en sandstrand omkranset av utrolig høye grønnkledde fjellformasjoner, På stranda bor en familie med barn, som har en liten ”strandbar” mellom hester høner og hunder.

Vi er 4 personer som forsøker å oppleve fossefallet (3.størst i verden iflg. boka), via nabobukta, men pgr. stor vannføring, regnskyll og iltre moskitos, blir det retur,… dessverre, men ”handel” med lokalbefolkning og senere lunsj ombor i Celin.

 

TUAMOTU ATOLLENE

Between Sea and Sky

 

Etter en våt og urolig overfart på 3,5 dgn finner vi lett passasjen til ringrevet Kauehi og dropper ankeret i asurblå/lysegrønn sjø mellom koraler ved landsbyen.

 Oaho dette er hva vi forbinder med Pacific, og gleder oss til en tid i området med snorkling og turgåing og opplevelser i lag med lokalbefolkningen.

 

 På denne utposten som så vidt stikker opp av havet, finnes flere velstelte hus og hager og noen nybygg, en butikk som har hermetikk tørrmat, frosne brød og kjøttvarer, en diger kirke (misjonærenes symbol??) helt ny skole, noe biler, en flystripe, rent og fint og folket ønsker oss velkommen

Perlefiskernes ”verksteds-hytter” virker spennende der de står på pæler ute på revene, og for tiden er det stor aktivitet for utsetting av nye ”plantasjer” for dyrking av østers.

Åpne båter med kjempepåhengere suser av gårde søkklasta med plastsekker fylt med sand. Disse brukes til moringer for å holde plantasjene på plass så østersen kan vokse på noen nylonlignede oppkara garnstenger. Etter en tid, hentes østersen opp, så puttes et fremmedlegeme inn, de bindes opp i ”teiner” før de på ny settes ut for å ”lage naturperler” noe som normalt tar 14 mndr.

 

Om kvelden er det kun hunder og haner som forsøker å overdøyve duren fra dieselagregatene som kjøres døgnet rundt. Tomme diesel-fat ligger overalt, og benyttes senere til søppelforbrenning.

Blir facinert av stedets politidame, Katrine, som svinger øksa og kløyver kokosnøttene med bare et- 1  hugg.

Sønnen stabler disse sirlig til tørking mens Bob Marley  synger ”No Woman -No cry.”. fra et bærbart stereoanlegg. Fristelsen blir for stor og det ender med at vi rugger og danser alle 5 etter kjente toner fra Caribien.

Vi velger å bli her for en tid og etter flere turer i området er vi ufrivillig ”kjendiser” og blir tilbudt bl.a. moped-skyss rundt på øya.

Etter ti dager, og riktig vindretning setter vi seil og kommer fort og gale gjennom passet og ut i kraftig strømsjø som møter havet. Mellom atollene og ut mot Tahiti er vinden økende og rotete kraftig sjø slår over båten fra tvers og vi tar 3 rev i storseilet og en liten flik i forseilet for å holde kurs og fart.

Bildet er hentet fra sy-margarita.dk

Celin ankommer Papeete. De mottas av Anders og Birgit ombord på
den danske båten Margarita. www.sy-margarita.dk 

 

Tahiti anløpes fra nord-øst og vi er overraska over frodigheten og flotte fjellformasjoner før den flater mer ut mot hovedstaden Papeete, og ringrevet rundt.

Vår herre fixer regn-skylling av folk og båt før vi melder vår ankomst til port-controll og spør om tillatelse å passere flystripa på innsiden av revet mot ankringsplassen ved marina Taina.

 

Her er vi i skrivende stund og gleder oss til nye opplevelser på Tahiti som er kjent for ”mytteriet på Bounty” og  MYE mer….og håper å dele  NOE av dette med dere senere.

 

Astrid og Jan

 


REISEBREV NR. 6 2007

 

STILLEHAVS KRYSSING

HURRA vi har krysset Stillehavet og er vel ankommet til den sør-østligste øya, FATU HIVA, i øygruppen Marquesas som er en del av Fransk Polynesia.

Avgang Wreck Bay Søndag 30.april kl. 07.00 lok.tid
Etter en fin tid på Galapagosøyene setter vi seil ut i dette enorme havet som vi nordmenn kaller Stillehavet, men som VI heretter kaller Pacific. Havet er jo aldri stille!!!!

BADING, HVALER, OG FATA MOGANA?

Godt forberedt, men spendte til bristepunktet, satte vi kursen ut mellom øyene og videre sørover de første dagene, for å finne stabile passatvinder. Været er delvis skya lite vind, varmt og klamt, så vi bevilger oss et forfriskende sjøbad.
Starter med vaktordning fra 1.ste natt og ellers fordeling av oppgavene som erfaringsmessig faller enklest for oss.

Hver dag til bestemt klokkeslett noteres i loggboka vår posisjon, utseilt og gjenstående Nautiske mil, likeså vindretning og styrke, og ellers fakta av betydning.
Plotter på kartet for å sjekke seileruta, noe som i ettertid er kjekt å studere og ikke minst kommentere..HM

Tidlig morgen oppdager vi nok en av disse kjempekvalene som ligger og blåser i vannskorpa men denne gang på god avstand.  Her er mye småfisk (yngel) og flokker med delfiner spretter høyt i været og jager fisken.  Senere samme dag svømmer en flokk på ca.20 småkval (buttnese) med kurs rett mot oss, snur tett ved båten og forsvinner i varmedisen.
Dette er kjærkomment for oss og vi smiler og vinker og iiiiier, som om de kan høre hvor begeistret vi er?
2.mai og fullmåne, men tykk tåke som gir oss en merkelig opplevelse. Månelyset reflekteres i tåkedråpene og i speilblakt hav får vi en fornemmelse av å sveve i lufta og ikke ha kontakt med sjøen i det hele tatt.

Full seilføring i disse dagene, og medstrøm gjør at vi har god femdrift.
3.mai visuell og vhf kontakt med engelsk seiler i samme rute som oss. Vinden er økende og fra E-SE og urolig strømsjø gjør det litt mer travelt ombor. Vindrossene kan også være intense, men vi rever alltid godt ned mot natta for bla. å spare på utstyret

Daglig kontakt med ssb net og mail kontakt med verden, føles bare deilig her ute på bøljan blå.
Og værguruen i Panama gir oss daglig utfyllende og bra 3 dager værmeldinger.

SEILBÅTHAVARI

Fredag 4.mai varsler en norsk seilbåt med to personer om bord, over nettet at de har problemer og vet ikke om de har fått kontakt med US coast guard. Vi formidler kontakt på 14300(MHz) og dermed blir et stort apparat satt i sving.
Seilbåten tar inn vann der feste til forstaget og baugspydet med to ankere hadde løsna.
I grov sjø og uten redningsflåte er de sårbare og utpå natta /tidlig morgen blir de plukka opp av et norsk containerskip på vei til Brasil via Panamakanalen. De var tross alt heldige selv om båten måtte forlates i synkende tilstand.!
Dette er noe som gjør sterkt inntrykk på oss og føler oss små ute på dette enorme havet.

Søndag 6.mai logger vi 1/3 utseilt, og stiller klokka en time tilbake.
Fiskelykken er lik null. Snøret henger alltid ute dagtid, men her er intet.
Skiftende vindstyrke og høy sjø klarer vi tross alt å holde god fart i båten, men med krevende arbeidsdager.
Torsdag 10. mai er vi allerede HALVEIS og er kjempefornøyde.
Roligere sjø og fantastiske stjerneklare netter gjør at humøret og motet stiger til himmels.
Positive tanker om alt det vi kan gjøre i tiden vi har igjen.om vi har giddå.

BLINDPASSASJER, 17.MAI

Fiskekroker forsvinner og vi forstår det er liv i sjøen enda, og søndag 13.mai velsignes vi med en tunfisk.
Været er jo viktig her ute og siden vinden og sjøene er snille for noen dager, blir det badeliv og fjerning av alle blindpassasjerene (Anderskjell)som klenger seg bak på og vokser seg store. Det ligner på ei klo og klaser seg i fine formasjoner, men er letter å fjerne med en trespatl eller lignende.
Benytter også stilla til å fylle opp diesel- og vann tankene fra reservelageret og å skifte gassflaske. Nå ligger vi godt ann,
17.mai blir markert med gratulasjoner via nettet av vi norske båter, så ble det en "bedre pølsemiddag" med litt rødvin til. Ellers lite følelse av at Norge feirer bursdag, noe som nok skyldes at vi er slitne etter mange mil i sjøen.
Men de mange mail om sommervær og vellykka 17. mai hjemme høres bare deilig ut.

Sømmen (underliket) på genovaen (forseilet) begynner å rakne, og dermed er det ned med seil og frem med seilnål-hanske og -tråd! I rullingene fremme på baugen er dette tungvindt og tidkrevende, men etter litt om og men fixer vi dette, og nyter i etterkant en velfortjent kaffepause med ost og kjeks før vaktstart.
Daglig varmt måltid synes vi er viktig, og tider i urolig båt kan dette være en utfordring.
Alt må klargjøres og sikres før start ved komfyren.
Tenk dere i en tørketrommel der alt går rundt: Først sikre deg sjøl med å sette sjøbein og ha alle ingrediensene klargjort og ferdig hakka.  En kniv, et skjærebrett, kålhode, løk, grytelokk, ris, osv går veggimellom om en ikke sikrer med slingreduker.o.l 
Alt blir jo en vane og middagslaging tar tid, men det har vi jo nok av her vi seiler mot vest, vest, vest..

LANDKJENNING

Tirsdag 22.mai, etter 23 døgn i havet får vi landkjenning kl. 23.oo lok.tid.
Dette betyr at vi kommer til ankringsplassen i nattemørket.!!
Valget er enten å legge bi og vente i 5 timer, eller ta sjansen å sige sakte mot bukta som kun er opplyst av ankerlysene fra båtene.
Vi er slitne, og lysten til å droppe ankeret er sterkere en fornuften der og da!!!
Men med smidighet og sterk lyskaster sniker vi oss inn og dropper ankeret i bekmørke.
Klokka er nå blitt 02.00 og vi er enige at dette må feires med først en ankerdram eller to, dernest suppe før vi i grålysinga finner ut at ankeret sitter, og det er passe langt til naboene, så i stuper i seng og SOVER .
Våkner med invitajon på kaffe i Menja, trønderseiler, og skravla går i gjensynsglede over å treffe andre folk.
Her er overraskende vegetasjon og selv de høyeste (og de er høye) toppene er grønnkledde med palmer i sjøkanten, geiter som breker og en fotballbane inne botnen av bukta. Fjellformasjonene minner mer om katedraler og kjempeskulpturer og fantasien settes i sving.

FATU HIVA  LANDSBYFEST.

Joller inn til land dagen etter, og bak moloen finner vi en liten "landsby". En solid betongbrygge hvor utriggerkanoer og aluminiumsjoller ligger opplagra. Videre går veien mot en åpen plass, forsamlingshus, skole og kirke post/telefonbygning og en butikk, før en kommer innover i "villastrøket" der det yrer av folk og fe. En jungel av frukt og blomster slår imot oss og finner overraskende velholdte hus med hver sin kjøkkenhage og husdyr rundt huset.
Griser og hunder i bånd, høner og haner overalt og muldyret i band ser ikke ut som det trives.(?)
Ellers vandrer litt rundt og folket er smilende, (flere damer med blomst bak øret) velstelte, og det yrer med barn overalt.  Språket er bl.a fransk, men noen unge mestrer litt engelsk og faktisk spansk. Butikkdama sier: MESJØ EYERDAAHL, når hun får vite at vi er fra norge.. Hun er av den eldre garde, men møtte ikke Tor Heyerdal personlig.

Fredag anløper et kombinert cruse/vareskip. Dette blir markert og det blir en festlig ettermiddag.
Ca 50 turister fra hele verden kommer i land fra styrbord siden av skipet, mens vi oppdager at fra babord siden fraktes levende kalver, hester, biler/traktorer, utstyr, og ellers mat og diverse i land.
Dette er månedens fest og ALLLE er med: fra gamlemor med glimt i øyet til babyer som ammes, mens de fleste mannfolka sitter nede ved kaien og skryter over en øl/rom(?)
Her er salgsboder med lokale trefigurer (TIKI) og flotte anheng i lær, øredobber og lignende og kake-brød bord, og unger som rett og slett tigger etter snop!!(BOM BOM)

 


"Tiki" ønsker oss velkommen


 
Vi storkoser oss og opplever polynesisk dans og et fantastisk trommeorkester som løfter nesten taket i forsamlingshuset.
"Landsbyhøvdingen" hilser og smiler til alle med sine flere lag med blomsterkranser hengende nedover sin store mage.
Gleder oss til å oppleve hva de andre øyene kan tilby, og vi seiler videre mot Hiva Oa og Nuku Hiva til uka.

ALOOHA  OOOHHEE (eller noe lignende) :

 

Celin


REISEBREV NR. 5 2007

 

PANAMA - GLAPAGOS

 

Etter en travel og slitsom tid med forberedelser, før videre seilas, var vi heldig å få plass i Balboa yacht club for noen dager. Her fikk vi vaska tøy og båt, fylt vann, diesel og bensin, og ikke minst dusja oss selv…(i varmt vann!!!)..
Karsten kom på besøk og kom med nye nyttige opplysninger om mangt , ønsker oss gode vinder for videre seilas og håper på fortsatt kontakt.

I HAVET
Avgang Fredag den 6.april (langfredag) og i løpet av de første timene oppleves mye trafikk av båter til og fra i kanalen, flokkevis av fugler, Månefisk og Delfiner. En diger Rokke følger båten noen sekunder og forsvinner i speilblankt hav. 
En båt er på kollisjonskurs med oss den første natta. Det er Menja en norsk seilervenn som seilte fra Perleøyene, og mot samme målet som oss. Trivelig med VHF kontakt.
Hele neste natt er preget av LYN som følger oss helt til det blir morgen….NIFST.
Kl. 07.30 varsler radaren om ”fare” rett i baugen. Vi legger om kursen 10 grader, men båten følger med… Gjentar dette, og ser at det er et gammelt vrak av en fiskebåt som ”mobber” oss. Får mistanke om noe unormalt ,og kaller opp Menja, oppgir posisjonen vår og forklarer situasjonen… Da legger ”fiskebåten” om kursen, og forsvinner i veldig fart mot øst.
De har tydelig hørt oss på VHF kanal 16…
Kjører gjennom en kaldfront og vi må frem med ullklær til natta.. Kursen er mot sør vest og med perioder med strøm og vind i mot blir det en del motorseiling gjennom stillebeltet. Nærmer oss ekvator og det blir merkbart kaldere og fuktigere netter.

KRYSSER EKVATOR
FREDAG DEN 13.!!!! kl. 07.05,passerer vi ekvator og GPS viser 0.000 Sør
Det er tåkedis og vindstille og vi venter spendt på om KONG NEPTUN kommer på besøk…Vi er jo førstegangsoverlinjafarende, og ofrer noen dråper linjeakevitt til ham. Dermed våkner ”kongen” med et smil.. En spesiell opplevelse å vite at vi har kryssa Ekvator og befinner oss nå på den sørlige halvkule.
PS: finner ikke ut at vannet renner motsatt ut av vasken.
To hvaler blåser og vi seiler mot dem for å se… På ca 15 m. avstand!! oppleves to kjempehvaler som dupper i havoverflaten, og til slutt slår med halen og forsvinner. Vi imponeres av disse mektige dyrenes grasiøse muskelbruk i det de dykker og etterlater seg litt strømsjø…

GALAPAGOS 
Kl. 05.45 har vi landkjenning på den østligste øya, San Cristobal og ankommer hovedstaden Prt. Baquerizo Moreno (Wreck bay) fra sørøstsiden. 
Hele øygruppen består av 13 store og flere små øyer, og er en stor nasjonalpark (oppretta i 1959) hvor forskere stadig kommer for å studere utviklingen av dyrelivet på disse isolerte øyene som ligger ca. 1000 km vest for Sør-Amerika og tilhørt Ecuador siden 1832. 
Biskopen av Panama oppdaget øyene i 1535 og sjørøvere brukte øyene til forsyningsbase for vann og skilpadder i mange år, før norske hvalfangere ankom.
I 1835 besøkte naturforskeren Darwin øyene og lanserte sin utviklingslære mye basert på sine studier om øyenes unike dyreliv. Kanskje den personen som gjorde Galápagosøyene mest kjent.
Senere ble små kolonier opprettet og i 1926 også en norsk koloni, som ankom med sementbåten Albemarle. 
Totalt er det ca.15.300 innbyggere fordelt på 5 av øyene, som vesentlig kommer fra Ecuador og lever av turisme, fiske og jordbruk. Ca. 81.000 besøker årlig øyene, og alle må betale en ankomstskatt på $ 100 i kontanter.
Vi tar en taxibåt (anbefales) til lands for innsjekking og er spendt på oppholds- og seilingstillatelse til andre øyer samt hva dette koster oss. 
Ryktene sier at det er veldig personavhengig det meste, og vi får mast oss til opphold i 2uker, men kun på denne øya, prisen er $ 99,99. OK…
Men her er vi, og stortrives i et herlig avslappa og ikke minst trygt miljø, i frisk luft og rent vann. Ligger for anker mellom lokale fiskebåter, langturseilere, cruise- og turbåter og en og annet handelsskip som er innom med varer fra fastlandet. Det finnes kun en liten flytebrygge for taxibåter og cruiseturister, ellers må alt fraktes i land via små lektere med påhengsmotor og med tidevannsforskjell på ca 5 meter er det i seg selv en utfordring.
En båt fra Ecuador lå 3 dgn tett ved oss, og vi opplevde lossing av 1bil, 1båt, kontorinnredning, senger og madrasser, et berg av gassflasker, malingsspann og oljefat. Kassevis med øl, Wiskey og Rom. Lysstolper i betong, Sementsekker, og tremateriale. Paller med frukt, mel, egg, poteter og grønnsaker, ja til og med levende dyr…
For oss virker dette primitivt og tungvindt, men det er planlagt ny fiskeri- cargohavn i nær fremtid. 
Her finnes også en flyplass på øya, med forbindelser til Ecuador og Nord-Amerika, men er for tida under oppussing. 
Siden alle øyene med omkringliggende hav er nasjonalpark er det ulovlig å ferdes på egenhånd både i sjøen (snorkling) eller på land i naturen. Tilbudet av turer er bra, og til en forholdsvis rimelig penge, $30 pr. pers. valgte vi en rundtur til toppen av et vulkankrater, opplevelse av de spesielle landskilpaddene som øyene er oppkaldt etter, videre via et familiebruk med smaksprøver av økologisk dyrka frukt og grønt, til ei strand med sjøIguaner, sjøløver og ikke minst fin flora. Etter flere timers bil og spasertur smakte det fortreffelig med en varm lunsj i Cecilia`s Flamingo restaurant. Fernando tilbyr hjelp og servise for litt penge, og viser oss stolt sin gjestbok med seilerhilsener fra laaaangt tilbake og vi finner flere kjente seilervenner av oss som har skrevet sin hilsen.
Dette minner oss litt om Azorene og Hortas Cafè Peters sport og ønsker Fernando og hans familie lykke til videre.
Her er mange båter til og fra. 5 seilte videre i går og i løpet av dagen i dag er det ankommet 3 nye.
Mercado Insular (Øyas Marked) tilbyr i dag mye bra av ferskvare av frukt og grønt, Mel, krydderblanding, bønner og linser i løs vekt, til og med levende høns…men vi foretrekker ferdig lagte egg…
Vi handler så armene blir lange for en billig penge og mens vi venter på taxibåten, svinger vi innom Internett kafeen for å sjekke. I dag er linjene oppe, men veldig trege så gir opp tar oss en forfriskende dukkert fra båten før solnedgang og fersk fisk til middag.

Seiler videre om noen dager til Fransk Polynesia og øygruppa Marquesas. Dette blir det lengste strekket i havet for oss, noen gang og beregner ca 4 uker (om det blir bra vind).

Vi er spendte, men gleder oss til møte det polynesiske folk og kulturen deres, samt seiling mellom frodige øyer og atoller med krystallklart vann og krittkvite strender…..

ALOHHAA

 

Astrid og Jan om bord på Celin


Topp 2008 Neste