Forrige

REISEBREV NR. 4 2007

COLOMBIA - PANAMA

HURRA!!! ----- VI ER I STILLEHAVET

 

Ligger for anker i Mi Playita ved Flamenco marina, og fra båten er utsikten mot NE en stor lang fylling som forbinder to øyer til fastlandet. En molo i N skjermer marinaen, og innseilinga til kanalen fra SE er godt beskytta av flere øyer mot S som er med å danne en slags lagune.

Amerikanerne bygde tidlig forbindelsen til Islas Flamenco, og under 2. verdenskrig var dette et viktig forsvarpunkt for kanalen. Panama overtok 31.12.1999 og bygger nå ut for sjørelatert virksomhet med bl.a. ny cruiseskipsterminal og flere marinaer. Fra utfyllingen ser man silouetten av Panama City med sine mange skyskrapere som strekker seg helt til sjøkanten.

CARTAGENA - COLON

Seilasen tok oss nøyaktig 2 døgn i skiftende vindstyrke og urolig sjø, noe som vi ikke var forberedt på etter bra verprognoser, før avgang.

Møte med Panama, og kanalinnløpet ble spennende med tett trafikk av store handelsskip, men etter tillatelse fra Christobal signalstation på VHF kanal 12, seiler vi inn og blir anbefalt om å droppe ankeret i "the Flats", ankringsplassen for båter for kanaltransit.

Her ligger mange seilere, og vi joller inn til marinaen for info. om prosedyre for innsjekking osv.

Taxidriver Elington fungerer som en slags agent og kjører oss til de mange kontorer rundt om i Colon city. Han er i perlehumør, guider litt i tillegg, og snakker perfekt engelsk, etter mange år i US-NAVY, noe som han er umåtelig stolt av.

City Colon er farlig, ja rett og slett livsfarlig!!!! Vi får streng beskjed om IKKE å bevege oss utenfor Yacht klubben selv midt på dagen, uten skyss direkte dit vi skal. En ettermiddag vi venter på taxi ved vaktbua, kommer Policia Nasjonal kjørende i sin pansrede bil. Vakta gir beskjed om å kjøre oss til Supermercado REY, dit vi skal, og vips sitter Jan på lasteplanet i lag med politifolk bevæpna til ørene mens jeg "må" sitte i lag med sjåføren. På heimveien, via taxi, ser vi samme bil men da med knust frontrute og samme politifolk i skytestilling.. Hårene reiser seg i nakken og vi kommer ikke fort nok til klubbens sikre marina.

Kjenner heldigvis ingen som er utsatt for noe livstruende..

TRANSIT I PANAMAKANALEN

Først må båten måles, og gis et transitnummer, og allerede neste formiddag kommer en person og fysisk måler "Celin", og dermed en ny runde med utfylling av papirer, som tar resten av dagen.

Tidspunkt for kanalferd blir for oss mandag 19.mars, etter kun en ukes ventetid.

Kanalmyndighetene forklanger at vi gjør en fart på min. 7.5 knop, kjøper/leier 4 lange trosser, bildekk(fendere) og at vi MÅ ha 4 lineholdere om bord, utenom skipper og en (los) "advisor". Totalt blir vi 6 personer hvor 5 skal overnatte og bespises i Celin.

Anders og datter Margit fra den danske båten Margarita + Øystein fra Valkyrien stiller opp, og vi er endelig klar, etter mye byråkratisk "papirflytting" og en del penger fattigere. Utenom kostnadene for innsjekking og gud vet hva.. blir det US 600 for transit og depositum på US850. Dekk og liner kommer på US 80 + + +.

MEN Kl.19.oo er vi tre båter som skal "pares" for første sluse, en hollender, norske xanadu og vi samkjører bra og løftes i tre sluser opp 85 fot i Gatun Locks til Lake Gatun og ankommer moringsplassen kl. 20.30 hvor advisor George blir hentet.

Neste morgen kl. 07.30 kommer John vår nye advisor, og etter frokost er vi i seget mot Stillehavet. En varm og opplevelsesrik ferd i mange timer mellom "drukna" skogkledde fjelltopper i godt merka rute. Passerer hovedservicestedet for all nyttetrafikk i kanalen, slepebåter, losbåter, lektere osv. og her tetter det seg til med mye trafikk, så dette er tydelig et knutepunkt i kanalen.

I tillegg til de mange handelsskip, møter vi i løpet av få minutter et cruiceskip, en atomdrevet Ubåt fra US navy med en haug av vaktbåter, og så kommer toget og fløyter som hilsen, og plutselig blir vi alle opptatt av filming og ta bilder.

Utvidelser og nye sluser er allerede i gang, og ryktene sier at ca 2014 er prosjektet ferdig.???

Vi sluser tre nedover, og etter siste sluse Miraflores Locks er vi plutselig i STILLEHAVET. Jan og advisor John håndhilser og er godt fornøyd med ferden, og ikke minst slusingen.

Seiler hit og mens Jan frakter folk, fendrer og tauer til lands i mange omganger, rydder og ommøblerer jeg litt om bord.

Siger sammen over en ankerdram og etter et varmt måltid tar vi horisontalen ca kl. 20.30.

Neste dag er Jan og Xanadu pr. buss mot Colon for å hjelpe nye båter gjennom, mens jeg er vaktmester for andre. Båtene svinger i alle retninger med tidevannsskifte, og med hele 5-fem meters forskjell er det mye vann som flyttes.

Stillehavet virker litt kaldere, og faktisk mindre salt, men endelig kan vi svømme i friskt noenlunde rent vann..

PROVIANTERING OG FORBEREDELSER

Stemningen båtene mellom her på ankerplassen er fin, men tydelig preget av forberedelser og proviantering av det meste en har bruk for de nærmeste 4-5måneder. Mat og drikke er viktig, men også tanken på reservedeler som er vankelig å få fatt i før Australia/New Zealand gjør forberedelsene til hodebry for mange. Karsten i Panama kommer på besøk en morgen og har med seg en hel perm med opplysninger om det meste ang. kart, rutevalg samt innsjekking osv. om Galapagos. Dette var kjærkomment da det sviver mange rykter om forskjellsbehandling av båter ang.betaling og besøkstillatelse til flere av disse spesielle øyene. Takk Karsten.

"Vagabond Virgin" fra Stavanger gir oss tips og kart over de mest aktuelle butikker/steder, i Panama City, før han seilte videre mot vest, dagen etter.

Vi forsøker å proviantere litt daglig som fraktes ut i jolla, og merker allerede at Celin er tyngre på vannet.

Taxi blir hypping brukt og for en 2-3 penge kan en komme til de fleste kjempesentra eller ønskede steder i City, i en mer eller mindre ubehagelig kjøretur i biler som ligner vrak og i høy fart. ... Men noen har sikkerhetsseler..!

Vi satser på avgang i løpet av mandag/tirsdag og seiler direkte til Galapagos. Dette kan bli en utfordring for de av oss med liten tålmodighet, siden vi kan risikere vindstille i dager vi krysser stillebeltet. Foruten sterk motstrøm, er det flere som er blitt angrepet/overraksa av PIRATER.

Glapagos øyene ligger på 0 graden, ekvator, og forventer et besøk av Kong Neptun med skrekkblandet fryd i det vi passeres ekvator.

STILLEHAVSHILSEN 

s/y Celin  Astrid og Jan


REISEBREV NR. 3 2007

 

BONAIRE – COLOMBIA

HOLA Y BUENOS

 

Det ble noen ekstra dager i Bonaire, mest pga. trivsel, men også at vi fikk noen utfordringer som måtte løses.

20.02 legger net.banken om systemet til bankID

Vår bank, SR-bank i Egersund, og vår datter, handterer dette profesjonelt, og vi sier bare TAKK for rask og profesjonell hjelp….

Skipsregistrene, NIS/NOR, har rydding i arkivene. Vi har meldt utflytting til Spania, og må av den grunn fylle ut flere skjemaer og fullmakter, og sende disse via posten. Dette er både tidkrevende og gammeldags, men er nå det sendt.

 

KYSTEN AV COLOMBIA

Omsider gjør vi klar og seiler videre direkte mot Cartagena i Colombia, fredag 23..

Passerer Curacao på dag tid og før vi mister den ene øya, kommer lysene av Aruba rett i baugen for å forsvinne igjen, ved morgengry.

Dreier litt nord for å komme klar noe fjelltopper som stikker rett opp av havet, Los Mojos, og seiler videre mot vest.

Månen ligger i hengekøye (halvmåne), stjerneklart, men utrolig fuktig.

 

Mye trafikk, og nettene består av utkikk etter lanterner fra skip i ulike seileruter.

Bare kystvakten er mørklagte og usynlig tilstede i natten.

 

Colombiakysten er berykta for sterke fallvinder fra fjellene, urolig høy sjø, og pirater som slår til i mørket. Colombianske Kystvakt anbefaler oss alle å rapportere posisjon, rutevalg og om unormal oppførsel av båter i nærheten. Dette for hurtig å komme til hjelp, om nødvendig.

 

Ingen pirater å se, men fallvinder og høy sjø kommer vi dessverre, ikke unna.

CELIN imponerer oss nok en gang og tar sjøene fint, seiler bra, tross lite seilføring. Vinden øker, og storseilet må ned.!  Før vi rekker dette er det allerede kommet en rift som må repareres når vi kommer til land.

”James” (selvstyringen) jobber hardt bakpå hekken uten en eneste klage, mens vi har nok med å holde oss fast og trø varsomt.

 

CARTAGENA

Ankommer Cartagena tidligere enn beregna, og går inn i mørket kl.22.00.

Finner lett lykta for innseilinga, og seiler inn i et trangt men godt opplyst sund, og videre innover i Boca Chica.

Etter en times slalåmkjøring mellom røde og grønne lykter, droppes ankeret ved Club Nautico, helt inne i denne dype avskjerma bukta og tett ved sentrum.

I flere timer nyter vi stillheten og ikke minst det å kunne sitte i ro uten å holde oss fast. Lysene fra land gir liksom en trygg ramme rundt ankringsplassen, med bl.a en stor marinebase som nærmeste nabo.

Men morgendagen kommer altfor brått, med steikende sol og ingen vindpust, og en totalt annerledes utsikt…

Blir ønska velkommen, og joller inn i marinaen, der alltidtilstedeværende Britiske John orienterer oss om det meste. Finner agent David, som tar seg av alt angående innsjekkingen. Gir fra oss pass og båtpapirer, betaler 60U$, og henter papirene etter noen timer. OALAH.

 

Ved marinabaren er det en fin brygge til jollene, og et populært møtested som bl.a. byr på gratis Colombia kaffe hver morgen fra kl.7.30 -- til kaffekannene er tomme!!

Her er et enkelt og usterilt seilermiljø hvor det meste fungerer, og hvor vi føler oss velkommen.

Sentral beliggenhet på øya Manga med gangavstand til det meste. Lokale Busser kjører hele tiden, fra to kvartaler opp, og Taxi står oppstil utfor porten.

 

Neste dag er vi heldige å få plass i en ellers stappa marina og her ligger vi i skrivende stund.

 

Cartagena oser av historie, og spansketiden har satt sine dype spor her, noe som en godt bevart Gamleby med sin bymur, vitner om.

Her er stolte vakre byggverk med ”spanske” tre-terrasser i trange bygater. Flere åpne plasser som Plaza Bolivar, Plaza San Diego, osv. Parkanlegg, mange museum og gedigne kirker, skulpturer rundt om, men fremfor alt et yrende og pulserende gateliv. Beveger oss litt i utkanten og kommer i kontakt med gjengen på hjørnet.

Ungene kommer løpende etter oss og er utrolig tillitsfulle. Vi tar bilder, og de smiler og forteller og vi forstår ikke et pip..

En spasertur på muren rundt gir oss en fin oversikt over området.

Har en følelse å være i gamlebyen i Sevilla og vankelig for å forstå at dette er Colombia. Selv språket er jo spansk!!!!

Ellers er dette en storby som tiltrekkes av mange turister. Bra klima, fine strender, og billig. Langs strandpromenadene i Boca Grande bygges stadig nye skyhøye hoteller, og sett fra båten vis a vis ligner silhuetten litt på ”Manhatten”..

Byen er ikke representativ for resten av Colombia, og er glansbildet som gjerne vises på turistbrosjyrene.

Vi treffer mange seilerer på vår ferd og mange som vi har lest, eller hørt om.

En av disse er familien Hoff, fra Kristiansand, som seilte ut i ”Red Admiral” i 70åra og som nå ligger på samme brygga som oss. De er begge eventyrere og deres opplevelser kan en lese om i de mange bøkene de har skrevet. Både Diana og Stein har også rodd SOLO over Atlanteren i en liten robåt. De er fortsatt på reise, til og fra , og nå i sin catamaran, ”White Admiral”.

Takk for en god middag og trivelig kveld i ”W.A” og mange utrolige historier fra mange seilaser og land.

Vi seiler i morgen direkte mot Panama og Colon, for å stille oss i kø til kanalfarten. Dette er ca. 250 NM og en seilas på snaue 2 døgn alt etter vind og førerforhold.

Danske Karsten som bor i Panama, er kontaktperson for seilforeningen og gir oss gledelig svar på de mange spørsmål vi måtte ha i forbindelse med mangt ang. Panamakanalen osv.

 

Værmeldingene sier, 15 knp NE vind, og 2-3 m høye bølger.

Dette lover bra og vi håper på en mye lettere seilas denne gang, enn den vi hadde hit.

 

 

 

Hasta la vista

 

s/y Celin  Astrid og Jan

 


REISEBREV NR. 2 2007

 

BONAIRE

 

Det er mandag morgen kl. 09.oo og unormalt stille både i sjøen og på land.

Det er krystallklar blank sjø, vindstille og på land er det ”helligdag” karnevalsfridag.

Med andre ord et godt utgangspunkt for å starte på et lite brev til dere.

Vi ligger for tiden i hovedstaden Kralendijk på øya Bonaire, en av de Nederlandske Antiller.

Dette er en sjarmerende, trygg, rolig og fremfor alt ren øy med ca. 14.000 innbyggere. Hovedstaden er prega av lave hus i pastell-farger med hvite ”blondekanter”og røde panner på taket, og langs strandkanten er det småfine restauranter innimellom palmene.

Hele øya er som en stor nasjonalpark og godt tilrettelagt for naturopplevelser både i sjø og på land.

Så tidlig som i 1979 ble det oppretta Nasjonal maritim park langs hele øyas kyst, og her er et paradis for sjørelatert sport og fornøyelser.

Under magen, rett ved båten har en følelsen av å snorkle i et akvarium sammen med de mange fargerike og nysgjerrige fiskene, og på moringene som vi ligger festa til er det flere typer koraler. Nesten ufattelig at dette er mulig mellom alle båtene, og rett utafor bryggene i hovedstaden…

Ellers er hovednæringene turisme, saltutvinning og dyrking av Aloa Vera planten.

Det forvirrer oss litt at det finnes to offentlige språk og valutaer, men engelsk og spansk mestrer de aller fleste og gangbar mynt er US dollar.

Den store Flyplassen, med daglig fly fra bl.a. Nederland, heter Flamingo Airport, (elegante rosa flamingoer i området) og med en gjennomsnitts lufttemp på 28-30 varme og sjø på 28 er det ikke rart at øya er populær for flere enn hollendere.

 

LANGS VENEZUELAS NORDKYST

Vi ankom fra øst for ca en uke siden og har lyst å dele med oss noen av våre opplevelser fra Trinidad til hit.

Torsdag 8.2.kl. 19.oo avgang Chaguaramas, og etter en noe forsinka avgang, seiler vi ut i stummende mørke, gjennom det trange strømfulle sundet, ”Dragens kjeft”, mellom Trinidad og Venezuela.  Her finnes ingen lykter til å veilede oss, men med radaren til veiviser går dette bra.

På anbefaling kurser vi først rett mot nord til vi passerer 11 graden, og øygruppa Los Testigos, før vi legger kursen vestover i god avstand til nordkysten av Venezuela som er berykta for overfall av pirater.

I lett stabil vind og sterk strøm fra øst holder vi 5-6 knp hele natta. Med nyoppussa båt, kjenner vi at NÅ var det deilig å komme ut å seile igjen etter uker i havn.

I morgentimene kommer et kraftig regnvær sigende mot oss, og vi gjør klar for dusj av båt og oss selv. Herlig og forfriskende start på en ny dag, og frokosten nytes i det Los Testigos forsvinner i horisonten.

 

CARIBIAS  RINGATOLLER og HAI

 

Vi motorseiler et døgn i lite, men stabil vind, og i følge med uttallige delfiner og stor trafikk av både handelsskip og fiskebåter nyter vi vaktene i skyfri himmel og rolig sjø.

Lørdag kl.24.oo passerer vi den venezuelanske nasjonalparken og ringatollene Los Roques så nær at i hører suset fra revet, men føler oss trygge for vi har kjenning på lykta

Her må en ha tillatelse for ilandstigning og opphold, noe vi ikke har, og velger neste atoll, nemlig Isla de Aves som er mindre, men i samme rute, mot vest.

Det første som vi får øye på i vest er brenningene fra revene før vi skimter land og runder odden hvor Coast Guard har sin stasjon. Finner WP (punktet)f or åpningen og kjører slalom inn mellom koralrev og sandbanker til vi finner en fin bukt for oss selv i mangroveskogen.

Pelikaner og andre fiskefangende fugler i hopetall svever først over oss for så å forsvinne i det blå… Løsner badetrappa for å hoppe uti for bl.a  å sjekke at Ankeret ligger fint, da jeg oppdager en HAI svevende tett ved båten i grasiøse bevegelser. Avventer snorkleturen min og med Jan som utkikk på baugen ble det en spennende og snarlig svømmetur…15 min. senere.

 

Skillpaddene kaver med sitt og dukker stadig opp ved båten, ellers er her lite og ingen fisker å se, og ingen mygggggg…..

Får VHF kontakt med Xanadoo, en kjenning fra Bodø, som kommer seilende direkte fra Grenada, ligger i nabobukta, og er klar for avgang i natt.

Vi velger å bli her noen dager, men allerede tirsdagsmorgen er lysforholdene så bra og stille klart vann at vi pakker ned, gjør båten seilklar, og stevner utover mellom revene i samme ruta som sist.

 

MOT BONAIRE

 

Setter storseilet, og i urolig sjø rett bak klarer vi å holde 7knp rett mot målet, og er fornøyd.

Det første en skimter av land er fjellene i nord, men omlitt kommer fyret frem på odden  vi skal runde i sørøst.

Dette minner veldig om Skagen med hvite strender og flatt flatt landskap.  Til og med små, lave oransje murhus med sine røde panner på taket.

Et stort transportband (som høyhus) ved saltutvinningsstedet lagrer saltet i hauger som lett kan forveksles med hvite sirkustelt på avstand..

To store cruiceskip ligger ved kaia og her er mange seilbåter i marinaen og på moringsbøyene.

Noen i en jolle vil ha vår oppmerksomhet og vi oppdager seilerkjenninger som tviholder på en moringsbøye til oss, den eneste ledige for øyeblikket. Takk til mannskapene på seilbåtene: Silene, Menja, Valkyrien, og Xanadoo.  Her er det ikke lov å ankre og alternativet er dårlig marinaplass i urolig sjø.

OG her ligger vi enda på samme bøya, etter en uke, og koser oss med daglige svømmeturer og karneval i tre dager til ende. Detter ligner mer 17.mai feiring med opptog og musikk midt på dagen, der forskjellige grupper og skoler bidrar med sine fargerike innslag.

 

Om vi får en bra værprognose, seiler vi direkte mot Colombia, og til storbyen Cartagena som, ifølge mange seilere, skal ha mye spennende å tilby oss Denne strekningen kan være tøff med skiftende lokale fallvinder fra Colombianske fjell, og vi tar forbehold om dette.

Aruba er i ruta og om nødvendig tar vi et stopp der før videre seilas.

Følg gjerne med oss til spennende steder og ikke minst til Cartagena som vi gleder oss til å oppleve.

 

S/Y Celin

 

REISEBREV NR. 1 2007

 

Stemningsrapport fra ankerplassen i Chaguaramas

 

Det er tidlig morgen kl.06.oo, og det lysner så vidt av dag. Helt vindstille, blankt hav, og rundt oss på bøyer eller anker ligger båter i forskjellige former og farger, og med fagerrike flagg.

 

Rett i baugen, i Øst, et stort dansk kabelskip (Alcatel) ved Crews Inns dypvannskai.

Babord, i Nord, skogkledde åser og fjell som skråner nedover mot sjøkanten og slettene med de mange marinaene med sine oppstillingsplasser.

Til styrbord, i Sør, stikker en skogkledd halvøy ut og danner denne lune bukta.

Og akter, i Vest, ligger øya Caspar Grande, og skjuler nesten fjellene i Sør-Amerika og Venezuelas fastland. Ellers sees oljeplattformer med sine vaktbåter i horisonten, og de mange store og små fiskebåtene er stadig til og fra med fangst til leverig og salg.

Sola kommer opp over mastene til kabelskipet og varmer umiddelbart, tross solavskjerming.

 

Vi er kommet i vannet, og etter ca 2 uker på land ligger vi nå for anker i denne fine bukta, og nyter tilværelsen. Her er mer usjenert, og ikke minst uten støv og arbeidsfolk både over under og ved siden av. Å ha båt på land i varmen er en prøvelse, men å bo i ”verkstedet” er pyton. Samtidig som noen jobber utvendig med lakkering og polering og vi innvendig med pussing og lakkering av treverk, må vi stadighuske å ikke slå vannet ut, det renner rett i hodet på de under, ikke kast våtorganisk over rekka, ikke dogåing, osv. Vi har innretta oss med pøser til ”nødsarbeid”, og sparer oss for extraturene til ”servicestasjonen” som byr på dusjer og toaletter.

Men dette er historie, for å beskue Celin som skinner fra topp til tå der hun ligger så fin, er en ubeskrivelig bra følelse. Også det å vite at hun har gjennomgått en uderstellsbehandling og sjekking av vitale deler er trygt når vi nå seiler til nye opplevelser og utfordringer.

 

Trinidad er SteelPan og Calypsoen`s hjemland, og det sies at da Christopher fant øya i 1498 havnet han midt i en folkefest, noe som betegner folkelynnet her. Oljefat-trommen er opprinnelig overskuddmateriale fra oljeindustrien, men som de innfødte bearbeidet og laget instrumenter av. Utviklet det til store seriøse orkestre som har rekruttering fra hele øya via musikkskolene og spiller bl.a. ved Carnivalen. Ubeskrivelig, og må bare oppleves.

Calypso høres ut som en rytmisk blanding av forskjellige musikkformer, svinger bra, og kalles Kaiso her i Trinidad.

Folket er blandet av europeere (franske nybyggere), asiatisk(indiske arbeiderer) og indianere (urbefolkning) og er et stolt og vakkert folk.

De lever under et styresett som virker urettferdig for de fleste, dessverre, og arbeidstiden og lønningene står absolutt ikke i samsvar med det vi er vant med.

  

Om en vil, og har tid, er her mye å ta seg til, og vi skandinavere er nesten like flinke som amerikanere til å arrangere treff og utflukter til diverse severdigheter rundt om på øya. Noen shoppingsenter innover mot hovedstaden byr faktisk på gratis taxi til og fra båten….

 

Vi prioriterer noe heldager i hovedstaden Port of Spain som vi synes er spennende, varm, støyende, ikke luktfri, og absolutt ikke steril. Den har sjel, noe de store sentra ikke har. 

Tenk dere slentrende i gatene i herlig kaotisk byggestil, mellom tett biltrafikk, væpna politi, gateselgere, repratører av sko hatter, paraplyer og gud vet hva, Diggende marihuanarøykende rasta, småbarn i skoleuniform med tusen fletter i håret, uteliggere som vi må vike for, spesialtraller med kjempehøy socca/calypsomusikk, forretningsfolk i sine ”uniformer”, folk som sliter med varetransport på digre traller, og overalt torghandel med sine produkter fra markens grøde og levende smådyr og fjærfe. Folket er stolte og har en historie for fest og hardt arbeid etter musikk, musikk.

Kriminaliteten er veldig høy og det frarådes på det sterkeste å bevege seg i sentrumsnære og andre områder, nattestid, noe vi aldri gjør, uten guide men i flokk og følge.

Vi er en liten gjeng som stiller på tidlige morgenturer (kl.0630) før varmen, og i skogen kan en høre og oppleve mangt av lyder og selvsyn. Har sett apekatt på nær avstand, papegøye og kolibri og hørt mystiske raut og lyder fra dyr og fugler i urskogen.

Hadde ALDRI beveget meg alene i dette området, men opplevelsene i ettertid er fantastiske å ha med seg.

Nesten daglig, ved lunchtid, treffes vi en gjeng på marinarestauranten, SAILORS.

Her kan en få kjøpt deilig varmmat til en billig penge, og å slippe å koke middag  for kr. 40.- per pers inkl. kald drikke er verd dette.

Vannet i marinaen er rent og kan drikkes rett fra kranen, og vi passer på å få fylle opp tanker og kopper og kar til randen med gratis drikkevann. Det vanlige er at en må kjøpe drikkevannet i omkringliggende områder.

 

 Ellers har vi jobba mye med båten, fra tidlig morgen, og i varmen blir vi slitne og tidlig i seng. Mørket kommer brott og tidlig, om ikke fullmånen skaper stemning, som i de siste fantastiske kveldene.

 

Vi har planer om å bli her til 6.febr.og om meldingene er bra, seiler vi direkte til en av ABC-øyene (Bonaire, eller Curacao (hollandske antiller), med muligens et stopp på Los Roches, et atoll i ruta.

Så langt vest har vi aldri vært før og gleder oss til å komme i veg, tross at vi trives veldig bra her.

Så følg gjerne med oss på vår videre ferd mot Panama og ut i Stillehavet

 

Astrid og Jan

 

REISEBREV NR. 1 2006

HEIA  

1.11 seilte vi fra Las Palmas via Arguineguin, Gran Canaria, og ankom La Gomera 9.11.

Etter et års landligge med forberedelser av båt og utstyr, og delvis som landkrabber i vår leilighet i Arguineguin, er vi omsider underveis mot vest.

Proviantering av mat og diverse for ca.3 ukers Atlanterhavsseilas, ble utført, før avgang Las Palmas.

Ligger i hovedstaden San Sebastian på La Gomera i en trivelig marina, der flere langturseilere har siste stopp før Atlanteren. Her er det fint å forberede seg både psykisk og fysisk til utfordringene som vil komme i havet.  Hele øya byr på bl.a. en flott og variert natur, og med bra oppmerka turløyper både i Nasjonalparken, og ellers rundt. Må bare oppleves.


Fra nasjonalparken. La Gomera, Islas Canarias

Vi beregner avgang i uke 47, og er bedre forberedt enn noen gang tidligere.

Jula feires i Bequia, vårt lille paradis i Grenadinene/St.Vincent, i lag med flere skandinaviske seilere.

På forhånd ønsker vi dere alle en riktig god jul.

Astrid & Jan


Topp 2006