REISEBREV NR. 2 2006

 

HEIA

 

.. og takk for sist.

22.nov. kl.16.30 vinka vi Canariøyene, farvel og satte seil, etter å ha fylt opp diesel og vanntankene. Nå skal Atlanterhavet krysses og ca 3 uker uten å se land i en liten båt kan bli en utfordring for tålmodighet og såre rumper i rullinga.

 

Starter med å gå vakter med 3 timer på og 3 fri, og etter et par døgns tilvenning funger dette bra. I starten føles nettene lange og tidvis mørke, men godt utstyrt med hodelys og lesestoff/kryssord og en måne som blir større og større, forsvinner timene raskt på vakt. Stjernehimmelen er ubeskrivelig her ute på havet, og å ligge på rygg ute i Cockpiten og nyte dette, er en sterk opplevelse. Vakthavende har alltid eggekokeren innstilt på 15-25 min. om en skulle fristes til å falle i søvn..

Vi blir slitne av all slingringa, og støyen fra sjøene blir til tider plagsomme. Når vi surfer nedover i de store bølgedalene, føles det som vi er på rafting i ei stor elv, og ikke midtveis i Atlanteren.

Sikkerhets-seler og kort livline er på budt nattestid, uansett vær, betryggende ikke minst for frivakta når man hører klikket i karabinkroken før en faller til ro.

 

Det blir betydelig varmere i luft og sjø, men noe fiskelykke har vi ikke, på de første ukene, bortsett fra de mange flygefiskene vi finner på dekk hver morgen. Vi forundres overs at en temmelig stor fisk følger oss i et døgn på skyggesida av båten, men den biter aldri på vår fristende nye krok som henger ute bak båten…  Noe en tunfisk gjør.

For spredde forseil og i ca 7 knops fart raser nesten hele fiskesnøret ut før vi rekker å reagere.

Bakker seil og etter ca.1 time holder vi på å gi opp og vil kutte snøre.

Hurra! Og som lønn for strevet kommer til havoverflaten en flott tunfisk på minst 15 kg som fanges med kleppen, bedøves og sløyes. Gjett to ganger hva som var på menyen de neste dagene..

IMG_0216.JPG (35436 byte) IMG_0219.JPG (60201 byte)
Med spredde forseil i natta 15 kg tunfisk, ikke dårlig!

Det høres et smell og vindgeneratoren kommer i ubalanse og må stoppes. I en bølgedal krasjer en flygefisk (?) med et rotorblad og ødelegger ”kraftstasjonen”. Heldigvis har vi vind ror til selvstyring som ikke krever strøm, og fortsetter uten problemer.

Vi seiler stadig vestover og må justere klokka ved passering av hver 15.breddegrad for å være à jour.

Daglig henter vi ned værmeldinger på pc`n via Winlink og det føles betryggende å kunne følge frontenes bevegelser og kontakten SSB radioen skaper.

Etter 9 døgn seiler vi i passatvind med spredde forseil, og 3.des.kl.12 GMT er vi halvveis og ankommer Barbados 12.12.kl.12oo (lok tid), en seilas på ca. 20 døgn!

Barbados møter oss som en frodig, vennlig og julepynta øy, og vi kaster ankeret på stranda ved hovedstaden Bridgetown og hopper uti asurblått hav og føler oss privilegert.

Slapper av noen dager og nyter samværet med langturseilerne, handler litt til baklageret, og etter 6 døgn er vi klar for videre seilas vestover og julefeiring på Bequia i Grenadinene.

 

Her ligger hundrevis av båter fra de fleste verdensdeler og etter litt om og men, dropper vi ankeret på Prinscess Margareth Beach, og er gjør oss klar for julefeiring…

I dager med kastevind og ustabilt vær kommer 24.12. med juleværet og etter flere timer hos Mariann på gløgg og pepperkaker fortsetter julekvelden under mandeltrærne på stranda.

 Ca 150 nordmenn i julestemning benka til langborder nyter deilig grillmat m/tilbehør som Willy`s tilbyr for EC45 pr.pers.

IMG_0245.JPG (69294 byte) IMG_0251.JPG (60431 byte)
Julefeiring hos Willy's.  Willy selv er grillmester

Ellers bød juledagene og romjula på bl.a. Bacalaoaften i Celin, Toves kjøttkaker i Xanadu, fjell-og strandturer, og mye sosialt samvær båtene i mellom.

 

Nyttårsaften med fyrverkeri både Europeisk (19oo)og lokal tid er et flott skue, bortsett fra  nesten nærkontakt med en nødrakett som stuper tett ved båten, og freser ut i vannskorpa.

bequia_2007_bta.jpeg (118948 byte)
Nyttårsaften i Admirality Bay,  Bequia
Bildet er hentet fra http://www.bequiatourism.com/ 

 

Planen vår om å seile på østsiden av Grenadinene og direkte til øya Tobago, endres, pg.a ustabilt vær med mye sjø, og rullinga har vi fått nok av for ei stund.

Vi setter seil og koser oss på vestsida av Grenadinene, disse øyperlene som gjemmer på gode minner fra tidligere seilaser.  Først ”In-stedet” Mustique: som en stor park med bl.a verdensberømthetenes palasser, så Tobago Cays de små ubebodde øyene med sine mange rev, nå Najonalpark. Myreau, Canouan og Palm island og videre Union Island med sine spesielle grønnkledde fjellformasjoner også omringet av flere rev. Hele dette området er populært og lekkert, og virkelig spennende å seile blant koralrev og palmestrender.

 Velger et stopp på øya Carriacou og ankommer Tyrrel bay (også kalt smuglers bay) i god tid før mørkets frembrudd. Dropper ankeret mellom to store Amerikanere og hopper i havet, glade og fornøyde etter nok en flott seilas. Under middagslaginga dukker flere opp ved ripa for en prat, og naboamerikaneren byr på mangt, i bytte for opplysninger om vind roret vårt (døpt James the 2.) Omsider smaker middagen fortreffelig med god rødvin fra Gran Canaria.  Boxemat med mye peppersaus og grønnsaker smaker uansett, om en bare er sulten NOK.

 

Neste stopp på seilasen sørover er Prickly Bay på sørsida av Grenada, og med et rev i storen og full satte forseil spiser vi mil etter mil nedover på kartet.

Grenada er i oppbyggingsfasen etter at orkanen IVAN i sept.04 herja grusomt og traff sørøstsida med full kraft. En taxisjåfør forteller ivrig om at 35 personer omkom, alt av bygninger, (skoler sjukehus, kirker) vegetasjon, vegnett osv. var rasert, og han hadde vært livredd. Men som han sa: nødhjelpen kom og vi er i gang igjen. Selv om det tar tid å lege alle sår og at levebrødet for de mange krydderdyrkerne ble ødelagt, for år, skal øya fortsatt kalles ”Isle of Spice”. Et godt håndtrykk fra ei stor beksvart hand og et stort tannlaust smil som takk for innkommet av turen og hilsen om ”Ghod blæs ju, mi friends, Nowidjæns”!

 

Vi ligger for tida i Coral Cove marina på Trinidad og nyter noen dagers ”luxus” før vi skal ha båten på land for ”vårpuss” og siste gjennomgang av diverse og fornying av litt canvas. Marinakomplexet byr på bra brygger, vaskemaskiner, svømmebasseng, butikker og restauranter/spisesteder og opplagsplass for båter.

Trinidad ligger utenfor orkanområdet og her i Chaguaramas er det plass til tusenvis av båter for opplag på land i sikra områder. Med så mye ekspertise samla, kan en få utført det aller meste til båten og til en forholdsvis rimelig penge, enda.

IMG_0294.JPG (55636 byte)
Innseilinga mellom Monos Island og Trinidad kan være strømfull og ubehagelig, men møtte vindstille og lite strøm.

 

Store båtutstyrskjeder sloss om kundene og gir tilbud på diverse varer, noe vi benytter og kjøper ny jolle med påhengsmotor. Dette var etterlengta da den gamle Zodiacen lakk, og Yamaha`en gikk varm etter ca 10 min. Vi solgte den gamle komplett til en tysker som hadde blitt robba for det meste, også jolla.

Dette er også stedet de fleste ELSKER og HATER og mange kommer aldri herfra av ulike årsaker. De mange fristelser kan koste mer enn lommeboka tilsier… Treffer jammen på seilere som vi hadde følge med fra europa i -98 som enda ikke har kommet lenger, og påstår at de trives.

Lørdagskvelden tilbereder Jan biff med ”alt” og en noe SEIG opplevelse i forsøk på å tygge noe som viser seg å være HESTEKJØTT!!!  Får oss en god latter og tenker på Øystein Sundes vise ”hest er best som pålegg ”  I det vi lemper kjøttet over rekka høres en merkelig lyd fra himmelen, og registrerer et LUFTSKIP i fin driv mot Venezuela!!!! Vi hadde ikke starta på vinen enda!!!

 

Kl.08.oo hver morgen er det vhf net. med opplysninger og salg av tjenester, og saker og ting.

Avisa ”Compass” gratis månedsorgan for seilere i hele caribeean, tar for seg det meste som skjer og skal skje, nyheter og leserinnlegg fra både fra land og sjø. ”Boca” er for området her sør og dekker lokalstoff. For tida er det forberedelser til årets absolutte høydepunkt : CARNIVAL som preger avisa, (og ellers det meste) og i februar slippes alt løs og den store folkefesten må bare oppleves og kan umulig beskrives. Anbefales til bevegelsesglade mennesker som liker STEELPAN og rytmisk musikk i kraftige doser, og i lag med lettkledde lokale/turister i dagevis…AOAOH

 

Vi prioriterer minnene fra -98 og seiler ut før festen når høydepunktet.

I Januar skal regntiden være over, noe som aldeles ikke kan stemme, med daglige regnskyll og høy luftfuktighet. Dette er noe som merkes betydelig på en revmatikers helsesituasjon.

Ser frem til å bli ferdig her i løpet av januar og seile videre mot forhåpentligvis ”tørrere” klima.

 

Caribbean-hilsen fra Astrid & Jan 

 

For bilder, se også Albumet vårt